Synspunkt | Trine Lervik og Truls Liland: Kan bedrifters samfunnsengasjement bidra til en bedre verden?

Trine Lervik er bachelorstudent ved NLA Høgskolen og prosjektleder for Haugedagen. Truls Liland er stipendiat ved samme høyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er egentlig ikke en ny tanke at bedrifter viser ulike former for samfunnsengasjement. Faktisk er det en lang historisk tradisjon for å tenke at etikk og butikk skal henge sammen. Eller sagt med andre ord: at bedrifter har et etisk ansvar for egen drift og for samfunnet de er en del av.

Allerede i de eldste kjente sivilisasjonene i vår historie ser vi dette demonstrert. For eksempel i den gammel-babylonske Hammurabis lovbok (Codex Hammurabi), som kan dateres til rundt 1700 f.Kr. Her er det klare retningslinjer for hvordan handel skulle foregå på en skikkelig og rettferdig måte, samt at man skulle kompensere for ødelagte varer og eiendeler.

Etiske prinsipper

Går vi frem til rundt 1500 f.Kr., ser vi at det er lover, nedfelt i Moseloven, som inneholder klare regler om handel som er basert på etiske prinsipper som likhet og rettferdighet.

Beveger vi oss enda litt nærmere vår egen tid, vet vi at sparebankene i Norge ikke ble startet for kun å skape finansielle verdier, men også samfunnsmessig verdi ved fattigdomsbekjempelse, samt bærekraftig utvikling av næringsvirksomhet og lokalsamfunn. Dette skjedde blant annet ved å bidra til økonomisk sikkerhet, ved at kundene i lokalsamfunnet kunne legge til side noe av sin lønn, gjennom sparing. Sånn sett hadde de noe å falle tilbake på i dårlige tider.

Samfunnsansvar i dag

I dag vet vi at bedrifter som har samfunnsmessig eller sosial verdiskapning som en viktig del av sin strategi, ofte opplever at dette har positive ringvirkninger både intern og eksternt.

For ansatte kan et engasjement, for eksempel ved at bedriften støtter lokale samfunnsbyggende initiativ, bidra til økt stolthet knyttet til egen arbeidsplass. Samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig vil ofte sette pris på bedrifter som faktisk viser at de bryr seg og bidrar til å bekjempe fattigdom, bedre levevilkår og på ulike måter støtte og hjelpe utsatte og sårbare grupper. 

Mange forbrukere er også interessert i å handle fra selskap som gjør noe for andre. Toms Shoes og Warby Parker donerer henholdsvis et par sko og et par briller for hvert par de selger. En lokalbank gir deler av sitt overskudd som støtte til et lokalt idrettslag. For kundene kan det å kjøpe et produkt dermed bidra til noe positivt for noen som trenger det. Og kanskje til og med for samfunnet som helhet.

Ekte engasjement eller kun PR?

Men hvordan kan vi vite at dette er basert på et ekte engasjement? Kanskje er det et forsøk på å kjøpe seg et godt omdømme? Som forbrukere kan det for eksempel virke som en slags evig kamp mellom selskaper å «se mest mulig grønn ut». Det kan oppleves som kun en smart markedsføringsstrategi, og ikke basert på noe som er forankret i selskapets verdigrunnlag.

Et spørsmål å stille seg her, er om man kun skal ta et ansvar fordi det er forventet eller et krav fra myndighetene og/eller forbrukere? Spørsmålet koker da kanskje ned til om det hele er basert på et genuint engasjement eller ikke. 

Samfunnsansvar basert på et personlig og ekte engasjement bidrar kanskje først til positive effekter internt i bedriften. Ved å synliggjøre og prioritere verdiene man står for, kan medarbeidere oppleve at de bidrar til noe meningsfullt og verdiskapende utover dem selv. En slik prioritering av et utvidet samfunnsansvar på arbeidsplassen kan øke medarbeidernes trivsel. Dette igjen kan øke deres produktivitet, som videre kan bidra til økt finansiell verdiskaping og profitt. Noen studier viser faktisk at denne typen samfunnsansvar også kan være lønnsomt for bedriften.   

Profitt ikke det primære

I Norge har vi faktisk enda flere historiske eksempler på denne tilnærmingen til næringsvirksomhet. Virksomhetene, som ble startet av Hans Nielsen Hauge (1771 til 1824) og hans venner, ofte kalt haugianere, er interessante å se på her.

Hauge startet eller restartet en rekke lønnsomme virksomheter, men det personlige engasjementet var ikke primært motivert av profitt.

De haugianske gründerne så på forretningsdrift som en mulighet til å løse samfunnsproblemer. Dette skjedde blant annet gjennom bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og lindring av nød i uår. Et personlig engasjement for et bedre samfunn lå bak mange av de haugianske bedriftsetableringene.

Kanskje er dette noe vi kan lære av i dag? Det personlige engasjementet er en viktig kilde til et mer ansvarlig næringsliv som bidrar til en bedre verden.