Synspunkt | Jan Grund: Fra New Public Management til tillitsreform – får Støre-regjeringen det til?

­­­­Jan Grund er professor emeritus ved Oslomet og bokforfatter. Han har dessuten erfaring som styreleder og leder av kunnskapsorganisasjoner.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: New Public Management (NPM) er en samlebetegnelse for styringsmetoder – inspirert av hvordan det styres og ledes i privat sektor, og et ønske om å bruke noen av markedets fordeler i offentlig sektor.

Gradvis har kritikken om at NPM-styring legger for mye vekt på økonomi og overdreven måling vunnet frem. Stadig flere styringseksperter og politikere mener at det sentrale for å «fornye, innovere og effektivisere» offentlig sektor, er å få til en klar ansvarsfordeling og et tillitsbasert samspill mellom politikken, forvaltningen, virksomhetene og deres ledere og fagfolk.

Spillereglene må forankres demokratisk

Utfordringen er å legge opp arbeidet med tillitsreformen slik at en får dette til. En kritisk forutsetning for dette er at de politiske spillereglene er utformet slik at de er demokratisk forankret og inspirerer til å nå politiske mål.

I NOU 2023:8 har Sykehusutvalget fremmet forslag til regjeringen om hvordan det på sykehusområdet kan gjøres forbedringer i de politiske spillereglene. Politisk valgte organer på lokalt og regionalt nivå bør få større innflytelse i styringen av helseforetakene.

For å få mindre økonomifokus i sykehusstyringen bør en gå bort fra dagens innsatsstyrte finansiering og heller gi foretakene årlige rammebevilgninger.

Tillit må utvikles

Tillit kan ikke vedtas, men må utvikles gjennom relasjoner mellom de forskjellige nivåene i offentlig sektors styringspyramide og ikke presses ovenfra og ned. Arbeidet må gjennomføres nedenfra, og flest mulig aktører må trekkes med for å bidra med kunnskap for hvordan det kan jobbes mer tillitsbasert og smartere.

I all styring er det viktig å unngå å falle i to grøfter. Styringen fra overordnede aktører kan bli så detaljert at tilpasningsdyktig ledelse forvitrer, og den kan bli så utydelig at de styrte ser at de kan gjøre hva de vil.

«Styringen fra overordnede aktører kan bli så detaljert at tilpasningsdyktig ledelse forvitrer, og den kan bli så utydelig at de styrte ser at de kan gjøre hva de vil.»

Overordnede aktører må ha mot til å slippe opp og gi frihet nedover. Politikere må ha evnen til å sette mål og å prioritere. Forvaltningen må være gode rådgivere og iverksettere av politikk. Offentlige ledere må ha velvilje og integritet og evne til å mobilisere kunnskapsrike fagfolk som ikke lar seg kommandere til å nå mål gjennom byråkratiske kontrollordninger.

Etterlønn og pendlerboliger

Vårt demokrati baserer seg på tillit til de folkevalgte og våre demokratiske institusjoner. Det er derfor et stort problem at det i den senere tid er dokumentert at for mange stortingsrepresentanter ikke har klart å etterleve ordninger for godtgjørelse for etterlønn og bruk av pendlerboliger.

På kort sikt er derfor det viktigste tiltaket for å sikre at folk har tillit til politikken at Stortinget får ryddet opp slik at vi kan ha tillit til at våre fremste folkevalgte og administrasjon har orden i eget hus. På lengre sikt er den store tillitsutfordringen til våre politikere at de blir tydeligere i ansvaret med å sette mål som det kan styres og ledes etter. Disse målene må bygge på verdier som likhet og frihet og de rammer som økonomi, klima, bærekraft og teknologi setter. 

Tillitsbasert politikk – en krevende balansekunst

Politikerne må forstå sin tid og utøve makt og treffe kloke beslutninger når det gjennom lover, retningslinjer, tildelingsbrev og budsjetter prioriteres og bevilges ressurser til ulike virksomheter og aktiviteter. Det må jobbes både på det politiske systemnivå med å lage spilleregler og med å være tillitsmenn og ombud og leder for folk og velgere.

Tillitsbasert politikk er en krevende balansekunst på høyt nivå, fordi, som Gro Harlem Brundtland så presist formulerte det: «Alt henger sammen med alt». God og tillitsbasert politikk dreier seg om å forene verdier og demokratiske og kunnskapsbaserte hensyn.

Politikerne må ta tydeligere standpunkt

I OECD-rapporten «Drivers of trust in public Institutions in Norway» trekkes det fram at en viktig forutsetning for at befolkningen skal ha tillit til det norske politisk-administrative systemet, er at politikken må vise en god evne til å håndtere fremtidens utfordringer.

Dette blir en krevende oppgave med de enorme utfordringer vi står overfor – knyttet til blant annet krig, klima og energikrise, inflasjon og mangel på arbeidskraft. I årene fremover vil tillitsbasert politisk styring i økende grad kreve at politikerne tar tydeligere standpunkt til målkonflikter og lar være å «gripe inn i» små saker.

For mange aktivitetsmål

Hovedproblemet i dagens politisk-administrative styring er at det fastsettes for mange aktivitetsmål og stilles for strenge krav til dokumentasjon, rapportering, prosedyrer og kontroll. Det som teller, kan ikke alltid telles.

Det sentrale i tillitsreformen må være å vurdere hvordan det samlede styringstrykket med budsjettstyring, tildelingsbrev, styringsdialoger og etatsstyring fungerer og kan forbedres og lettes. På de ulike politikkområdene bør det utarbeides forslag til nasjonale rapporteringskrav som kan fjernes eller forenkles.

Kunsten å forstå handlingsrommet

Kunsten for offentlige ledere er å forstå handlingsrommet og balansere mellom hensynet til politikernes styringsiver og behovet for faglig forberedte og godt funderte beslutninger. Det trengs ferdigheter og motivasjon for å håndtere både det politiske spillet og interne ledelseskrav.

Det vil alltid skje endringer og reformer, preget av høye politiske mål og lang gjennomføringstid og hvor det underveis viser seg at kartet ikke stemmer med terrenget. Det oppstår derfor lett et «svarteper spill» om hvem som skal få skylden når det viser seg at mål ikke nås.

Det å etablere tillitsfulle og resultatorientert relasjoner mellom politikk, ledelse og fag er derfor et «sisyfosarbeid» som aldri blir sluttført. Det må utvikles i snittflaten mellom struktur og kultur slik at en klarer å ta vekk faktorer som hemmer utvikling av tillitsbaserte relasjoner og nødvendige forbedringer og omstillinger.