Synspunkt | Helene Raa Bamrud og Hildegunn Sandal: Bærekraftig omstilling – nå blir det alvor

­Helene Raa Bamrud er partner og leder for bærekrafttjenester i EY Consulting Norden og Hildegunn Sandal direktør innen bærekraft i samme selskap.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Senest i mars slo nok en FN-rapport fast at tiden er i ferd med å løpe fra oss. I september gjorde en Equinor-rapport det tydelig at det blir en enorm utfordring å nå Paris-målene, og at det trengs radikale endringer.

Utslippene fortsetter å øke i eksponentielt tempo. Samtidig ødelegges naturen, og det forventes at vi når 2,7 graders oppvarming. Selskapene klarer ikke å omstille sine forretningsmodeller raskt nok, og myndighetenes frivillighetslinje ser ikke ut til å ha fungert. Derfor strammer EU nå skruen kraftig til.

Fortsatt for mye fossil energi

Til tross for at vi i årevis har snakket om å redusere klimagassutslipp, står fortsatt fossil energi for 75 prosent av de globale klimagassutslippene. Fossil energi utgjør 80 prosent av verdens energiforbruk. Det er dramatiske tall.

Skal vi løse klimakrisen, er vi nødt til å bygge ut fornybar energi i et forrykende tempo. Det vil kreve investeringer i milliardklassen. 

Samtidig må vi være bevisste på behovet for energisikkerhet. Vi må altså sikre tilstrekkelig energi på kort sikt ved å fortsette å bruke fossil energi, men jobbe for å få ned utslipp fra produksjonen og fra bruken av fossil energi. Vi må videre bruke overskuddet fra fossil energi til å bygge ut fornybar energi.

Frem til årsskiftet kunne næringslivet selv velge grad av åpenhet ved rapportering av bærekraft. EUs nye Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal bidra til at selskapene forklarer hvordan deres økonomiske aktiviteter påvirker klima, miljø, menneskerettigheter og andre sosiale forhold (ESG), og at dette gjøres på en standardisert måte.

Strengere rapporteringsregler

Rundt 100 store norske virksomheter står overfor rapporteringskravene som EU har utviklet for 2024. For årsrapporteringen i 2025 vil det ifølge Revisorforeningen være i overkant av 2.000 foretak som omfattes av de nye reglene om rapportering av bærekraft. Av disse vil rundt 1.500 kunne benytte unntaket for datterselskaper.

Det betyr at vi kan måle virksomhetene opp mot hverandre. Tallene vil trolig i løpet av 2028 være gjenstand for samme type revisjon som finansiell rapportering (eksternrevisjon).

«Skal vi løse klimakrisen, er vi nødt til å bygge ut fornybar energi i et forrykende tempo. Det vil kreve investeringer i milliardklassen.» 

Mange av verdens selskaper må altså legge om sin produksjonsmetode, leverandørkjede og transport av varer. De må endre måten de tjener penger på. Forbrukerne må endre sin kjøpsadferd, landbruket må bli mer bærekraftig og bygg- og anleggsnæringen må tenke nytt når det kommer til materialbruk, energiforbruk og natur.

Endringene må bli store om vi skal nå forpliktelsene våre, og selskapene må bli bevisst sitt nye ansvar og hvordan de skal navigere i de nye rapporteringskravene. De som lykkes med dette, vil stå igjen som vinnerne av den grønne omstillingen.

Små grep og strukturelle endringer

De nye rapporteringskravene vil altså handle om de store, strukturelle endringene. Samtidig må selskapene huske de små grepene som kan ta dem til det neste nivået i deres bærekraftige omstilling.

Selskapene kan bytte ut flyreisene med tog eller digitale møter, sørge for at transport av varer og mennesker skjer ved bruk av ikke-fossile transportmidler og sørge for at kantinematen bidrar til å redusere klimagassutslipp.

I tillegg kan selskapene åpne for mer hybride arbeidsformer, som flittigere bruk av hjemmekontor eller kontorløsninger nærmere arbeidstakerne. Det møter ikke bare forventningene til 8 av 10 arbeidstakere som ønsker mer fleksibilitet, det tar også ned transportbehovet.

Grepene må tas nå

I Norge har vi god erfaring med å tilpasse markedskreftene gjennom reguleringer. Samspillet mellom stat og privat sektor har tjent oss godt. Derfor tror vi at norske virksomheter har et godt utgangspunkt i møtet med nye reguleringer, men det krever at de tar tak nå.

EUs nye regelverk skal gjøre det enklere for investorer og finansinstitusjoner å sette pengene i bærekraftige selskaper de har troen på. Slik skal man akselerere en rettferdig grønn transformasjon. Vi kan ikke alene regulere oss til grønnere bedrifter, vi trenger at enkeltaktører spiller på lag.

På linje med finansiell rapportering

En utfordring for norske selskaper blir å løfte tall og informasjon på disse feltene til samme nivå som finansiell rapportering, og at selskapene skal offentliggjøre hvordan de skal omstille sin kjernevirksomhet til å bli netto nullutslipp og naturpositiv innen 2050.

De må vise hva de skal gjøre om ett år, om fem år og innen 2030. Dette skal rapporteres på en konsistent måte, år for år, slik at interessentene kan vurdere realismen i planene og handle deretter. Det holder ikke lenger med løse intensjoner om å bli en rettferdig nullutslippsaktør og ha gjenopprettet ødelagt natur innen 2050.

Slik kan vi se et taktskifte i EUs klimapolitikk: Vi beveger oss bort fra frivillighetslinjen og setter en standard for rapportering.

Dette kommer til å bli krevende for selskapene, men de som er raskt på ballen er de som vil stå igjen som vinnerne av det grønne skiftet.