Synspunkt | Rune Glomseth: Politilederskap for velvære

Rune Glomseth er skribent og tidligere førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen. 

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Politiledere må settes i stand til å utøve helsefremmede lederskap, viser ny forskning. Trolig er dette aspektet ved lederrollen noe som bør få prioritet i enhver organisasjon. Ingen er immune mot dårlig ledelseskultur.

«Leadership for Wellness: A Strategy for Developing Police and Public Safety Leaders», utgitt i 2023 av Australian Institute of Police Management og Griffith Criminology Institute ved Griffith University i Australia. Det er en forskningsbasert rapport med en rekke synspunkter og funn som er interessante sett i sammenheng med politilederskap. De kan ha relevans for norske politiledere.

Wellness og well-being

De to begrepene betyr mye det samme, og de brukes om hverandre. Well-being knyttes i norsk sammenheng ofte til et folkehelseperspektiv. Well-being er et begrep vi nå finner blant annet som en del av skotsk politis filosofi og overordnede målsetting.

Wellness betyr direkte oversatt velvære. I denne sammenheng knyttes begrepet til helsefremmende arbeidsmiljø i politiet. Well-being er blant annet diskutert i Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19, 2014-2015. Meldingen peker på de psykososiale aspektene ved livet. Det omfatter tilfredshet med livet, positive relasjoner, opplevelse av mestring og tilhørighet. Vi ser at denne forståelsen av well-being også er anvendelig i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven omhandler de samme hensyn og noen til. I paragraf 1 heter det at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som:

• gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet
• sikrer trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet
• legger til rette for et godt ytringsklima i virksomheten
• legger til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon
• gir grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet
• bidrar til et inkluderende arbeidsliv.

Begrepet well-being er brukt på ulike måter avhengig av kontekst. WHOs helsedefinisjon blir oversatt til velvære på norsk, (Carlquist et al., 2017). Da ser vi at wellness og well-being blir brukt om hverandre.

Politifolks mentale helse

Politiyrket kan være krevende og utfordrende. Det er åpenbare samfunnsmessige forventninger og krav til yrkesgruppen. Omgivelsene politifolk skal jobbe i innebærer at yrkesgruppen er mer utsatt for stress og ulike former for trauma, (Simmons-Beauchamp & Sharpe, 2022).

Å arbeide som politi er forbundet med høyere andel av post-traumatisk stresslidelse, depresjon og angst og svakere helse, slår de australske forskerne bak rapporten fast med henvisning til en studie av Carleston, Afifi, Traillieu, Turner, Mason et al., (2020). De viser at politifolk gjennomgår psykologiske tester når de blir rekruttert til politiet. Undersøkelsene konkluderer med at politifolk i begynnelsen av yrket har en sterkere og bedre mental helse enn gjennomsnittsbefolkningen. Politiyrket innebærer imidlertid påkjenninger som medfører at politifolk blir de med høyest grad av mental uhelse i sin kohort av den yrkesaktive befolkningen, (Carleton et al., 2020; Chowdhuty, Shah & Payal, 2017; Drew & Carol, 2022; Regehr et al., 2019).

Forskning har vist at canadiske politifolk er utsatt for traumatiske opplevelser i betydelig større grad enn gjennomsnittsbefolkningen. Dette kombinert med andre operative stressorer som risiko for fysisk skade, betydelige konsekvenser ved feil og mangel på ressurser, kan innebære at politifolk er mindre motstandsdyktige overfor organisatoriske stressorer. Dårlig lederskap blir betraktet som en særlig viktig organisatorisk stressor som kan påvirke politifolks mentale helse, (Simmons-Beauchamp & Sharpe, 2022).

De canadiske forskerne McCreary & Thompson (2006) utviklet et instrument for å måle operasjonelle og organisatoriske stressorer politifolk kan utsettes for, Operational Police Stress Questionaire og Organizational Police Stress Questionaire.

20 organisatoriske stressfaktorer

De identifiserte 20 faktorer som kan knyttes til paraplybegrepet organisatoriske stressorer i politiet. De pekte blant annet på relasjonen og samarbeidet med kolleger og kravet om å jobbe overtid. Andre forskere har identifisert andre faktorer som begrensede ressurser, kollegiale konflikter, og ineffektivt lederskap, (Schafer, 2010; Demou et al., 2020).

De stressfaktorene politifolk utsettes for kan resultere i misbruk av rusmidler som en form for selvmedisinering, en forsterket og konstant mental beredskap, nedstemthet, angst, søvnproblemer, hodesmerter, fysiske plager og utbrenthet, (Simmons-Beauchamp & Sharpe, 2022).

Politiet i Australia og New Zealand har innført en rekke tiltak for å møte disse utfordringene og for å styrke politifolks velvære. Til tross for innsatsen har man ennå ikke sett noen vesentlige tegn på nedgang i uønskede psykologiske resultater, (Polkinghorne & Drew, 2021).

Politiledere er viktige og må få støtte

Drew, Bartels & Herrington skriver at organisatoriske og operasjonelle stressorer former en skjult svart boks (black box) av potensiell skade som ikke har blitt tatt tak i på en adekvat måte. Derfor ønsker de å rette oppmerksomheten på politiledere og lederskap.

De mener mental uhelse blant politifolk først og fremst er et menneskerelatert fenomen. De mener videre at støtte i etterkant av påkjenninger ikke er bra nok. De mener at den tradisjonelle tilnærmingen til helse, miljø og sikkerhet i politiet ikke er tilstrekkelig. De betegner den som reaktiv, og at den ikke møter det faktum at det er organisatoriske, arbeidsmiljømessige og dårlig lederskap som er det som har størst påvirkning på politifolks mentale helse.

Nyere forskning har kastet lys over den betydelige skaden forårsaket av organisatoriske og operasjonelle stressfaktorer har på politifolk utover virkningen av traumatiske hendelser og kritiske hendelser. Disse inkluderer faktorer som håndtering av ansattes arbeidsbelastning, mobbing og trakassering, (u)støttende ledelse, følelsen av å være undervurdert av organisasjonen, og balansering av arbeidsbelastningskrav for å fremme fysisk helse, (Carleton et al., 2020; Drew & Carroll, 2022).

Rapportskriverne slår fast at dette betyr at vi ikke lenger kan påstå at direkte traumeerfaringer er den viktigste forklaringen på de høye frekvensene av psykiske plager og dårlig velvære man ser i politikohorter.

Politiledernes rolle som miljøskaper

Politiledere skaper og påvirker mange av de faktorene på arbeidsplassen som har betydning for politifolks velvære. Det er politilederne som kan spille en sentral rolle i bruken av organisatoriske avbøtende tiltak, operasjonalisere dem til individuelle interaksjoner med ansatte, og til slutt forstå og modifisere arbeidsplassfaktorene som kan skape betydelig skade.

Vi må ha et klart og tydelig fokus på hvordan vi kan støtte ledere som gjennom sine beslutninger og handlinger har enorm innvirkning på ansattes trivsel.

De australske forskerne peker særlig på mellom- og førstelinjeledere i politiet som viktige for politiansattes velvære. De har størst nærhet til og innflytelse over de ansattes daglige arbeidserfaringer. Det vises til politilederes betydning som rollemodeller når det gjelder å skape og vedlikeholde et godt og helsebringende arbeidsmiljø, (Franke, Felfe & Pundt, 2014).

De mener senior- og toppledere i politiet har betydning i form av at de kan påvirke organisasjonen og dens prosesser og slik ha betydning på organisatoriske forhold. Simmons-Beauchamp & Sharpe (2022) viser betydningen av koplingen mellom lederskap og kultur i politiet. Med henvisning til en rekke politiforskere slår han fast at politilederskap har en svært viktig betydning for kulturen, og at tonen settes på toppen når det gjelder målsettinger, normer, verdier, for praksis og for hvordan medarbeidere verdsettes og ivaretas.

Kort sagt: arbeidsmiljøet i politiet og politifolks velvære, er avhengige av atferden, ferdighetene og holdningene til lederne deres, (Drew, Bartels & Herrington, 2023).

Et blikk på norsk politi

I en masteroppgave av Morten Sjustøl fra 2017 som omhandler stress i operativt politiarbeid, konkluderes det blant annet med at politiets interne kultur kan tidvis være en stressor i seg selv, fordi frykt for å underprestere overfor kolleger blir en ekstra stressfaktor i krevende situasjoner. Generelt sett vil en bedret kultur kunne gi økt kvalitet i oppdragsløsningen.

Turnusarbeid gjør at politimannskaper er mer utsatt for søvndeprivasjon, som igjen gjør den utsatte mer sårbar for stressreaksjoner. Vi ser her noen sammenfallende faktorer med det som den australske rapporten og canadisk forskning viser. Det viser at den kunnskap som presenteres i rapporten og tilhørende forskning også bør ha aktualitet i norsk politi.

Omfatter ikke lederskap for velvære

Rapportskriverne har stilt spørsmål ved om kunnskap om relevante tiltak for å styrke arbeidsmiljø og helsefremmende tiltak i politiet er en del av politilederutdanninger. De har gjennomgått eksisterende forskning for å finne svar.

De slår fast at dette ikke er et problem som utelukkende finnes i Australia og New Zealand. Og viser til forskning av Polkinghorne og Drew (2021) som konkluderer med at til tross for den sentrale rollen politiledere har for å skape og opprettholde et sunt arbeidsmiljø og bidra til et helsebringende lederskap, blir ikke politiledere gjennom sine lederutdanninger eller på annen måte tilstrekkelig satt i stand til å kunne ivareta dette viktige aspektet ved lederrollen. Basert på denne kunnskapen og erkjennelse, har Drew, Bartels & Herrington utviklet et forslag til en strategi som de kaller lederskap for velvære i politiet.

Mental uhelse på grunn av jobben

Ny forskning fra Australia viser at politifolk rammes av mental uhelse som følge av belastninger i yrket til tross for at de var mentalt sterkere og friskere ved rekrutteringstidspunktet enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er først og fremst organisatoriske og operasjonelle årsaker til dette.

De australske forskerne slår fast at det er dårlig organisering og dårlig eller svak ledelse som er årsaker til at politifolk utvikler ulike former for mental uhelse. Dette finner støtte i relativt omfattende forskning blant annet fra canadisk politi. Dette går noe mot den tradisjonelle oppfatningen av at det er opplevelser knyttet til kritiske og traumatiske hendelser over tid som er den viktigste stressoren politifolk utsettes for.

Rapportskriverne slår fast at politilederes kunnskaper, ferdigheter, holdninger og atferd er spesielt viktig for å skape og opprettholde gode arbeidsmiljøer og arbeidshverdager. Og endelig at politiledere ikke i nevneverdig grad settes i stand til å utøve helsefremmende lederskap. Vi kan merke oss at politiet i Skottland fremholder well-being som del av sin filosofi.

Lite fokus på helsefremmende lederskap

Norsk politi omfattes av Arbeidsmiljøloven. Det er et velutviklet system for HMS, og det har vært kollegastøtteordning i mange år. Det har i flere tiår vært drevet ulike former for defusing og debrifing. Men jeg vil påstå, etter selv å ha drevet leder- og ledelsesutdanning i norsk politi i mer enn to tiår, at helsefremmende lederskap har hatt lite selvstendig fokus.

Rapporten fra Drew, Bartels & Herrington (2023) kan bidra til refleksjon rundt viktige spørsmål for politiet som organisasjon, for politiledere og ikke minst for politifolk i førstelinjen. Det ligger et klart potensial for læring i de synspunkter og funn rapporten og annen forskning inneholder om tematikken. Det kunnskapsbaserte forslaget til en strategi for hvordan man kan utvikle og støtte politiledere i perspektivet helsebringende lederskap er interessant. Tilsvarende strategi bør bli diskutert i norsk politi. En slik strategi kan ha betydning for politilederes ledelseskompetanse og deres ledelsespraksis. Den kan styrke dem i å utøve et helsefremmede lederskap.

Ingen er immune mot dårlig lederskap og dårlig ledelseskultur, selv ikke politifolk.