statlig eierskap

Trond Giske har hentet inn eks-hodejeger Fredrikke Aaeng på heltid for å få fram «lange og brede lister» over aktuelle styrekandidater til de selskapene hvor staten har eierinteresser, kan Dagen Næringsliv fortelle. I år skal det velges 78 medlemmer inn i styrer der staten har eierinteresser.  Departementet har nærmere 1000 navn på mulige kandidater. Aaengs jobb er å kvalitetssikre kandidatene og finne fram til de beste. Hvem som er best, avhenger av hvilke kompetanse de øvrige medlemmene av styret har.

De mest ihuga kvoteringstilhengerne i Ap har ganske sikkert gått inn for at vi skal få regler som tvinger ledelsen i selskaper der staten er inne på eiersiden til å sørge for at det er 40 prosent kvinner i toppledelsen. Ledelsen i Ap vet imidlertid at det ikke er mulig uten å bryte med sentrale prinsipper i norske selskapslovgivning. Det er styret som ansetter daglig leder og det er daglig leder som ansetter sine nærmeste medarbeidere. Styret kan ikke og vil ikke pålegge daglig leder hvem en skal ansette.

Det er temmelig udramatisk for en politiker eller leder å si at man tar selvkritikk på noe.  For Trond Giske er det mer en måte å vise styrke på. Det var ingen ydmyk minister som sto på Stortingets talerstol i går. Det er å ta for sterkt i når Dagbladet på lederplass snakkerom en «halvflat Giske». Etter at en sak har vakt så mye oppstuss, tar det seg dårlig ut at en ansvarlig statsråd står fram og sier: «Jeg gjorde alt rett.

Før all snøen er forsvunnet, skal Trond Giske legge fram en stortingsmelding om statlig eierskap. Den er det knyttet en del forventninger til. For Giske er jo en minister som ikke mangler mot og vilje til å styre. I den rødgrønne leir er det mange som forventer at Giske skal ta sterkere styring med de bedriftene staten har en betydelig eierandel i. Det Trond Giske vet, er at det i praksis er like viktig å holde fingrene fra fatet som å dynge på med styringssignaler. Giske er god på symbolikk. Han er like god på realisme.