Skole

Etter at den britiske avisen Independent tidligere denne uken skrev at Finland går inn for et vesentlig skifte i skolepolitikken sin, har finske myndigheter vært travelt opptatt med å roe gemyttene.

I utgangspunktet var det radikale forslaget å gå bort fra rene fag som matte og fysikk og over til undervisning av emner.

– Dette skal bli den stor endringen i det finske utdanningssystemet, sier Liisa Pohjolainen som leder ungdoms og voksen-utdanningen for Helsinki kommune.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik, mener Briseid har rett i mye når han beskriver en skole som har blitt gjennomsyret av tankegangen om testing og rangering som er en sentral del av PISA-prosjektet. Han mener oppstyret som gjerne dukker opp parallelt med publiseringen av nye PISA-rangeringer er helt forståelig, og at de samme rangeringene er en av grunnene til at PISA aldri vil kunne bli uviktig.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, representerer partiet som gjennom store deler av «PISA-perioden» har sittet med makten i norsk utdanningspolitikk. Han gir Briseid rett i at man har fått en dreining i norsk skole som er uheldig.

Det var i 2000 at de såkalte PISA-prøvene, som tester elevers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, ble arrangert for første gang. Resultatet vakte oppstandelse i norsk offentlighet, da det viste seg at norske elever ikke presterte så høyt innenfor disse tre områdene som man på forhånd hadde trodd. Resultatet ble et økt fokus på det som kalles basisfagene i skolen, uten at norsk skole har klatret til topps på rangeringene av den grunn.