– PISA er kommet for å bli
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik, mener Briseid har rett i mye når han beskriver en skole som har blitt gjennomsyret av tankegangen om testing og rangering som er en sentral del av PISA-prosjektet. Han mener oppstyret som gjerne dukker opp parallelt med publiseringen av nye PISA-rangeringer er helt forståelig, og at de samme rangeringene er en av grunnene til at PISA aldri vil kunne bli uviktig.
– Det ligger en helt utrolig oppmerksomhetsskapende kraft i det å bli sammenlignet med skolepresentasjoner i andre land. Det ser man når disse rangeringene publiseres. Forklaringen på hvorfor vi har disse studiene er ikke så enkel som at det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som presser de på nasjonen. Om myndighetene hadde vedtatt å melde Norge ut av for eksempel PISA-undersøkelsene ville det blitt ramaskrik fra folk flest, ikke minst foreldre, mener Røvik, som nylig ga ut boken «Reformideer i norsk skole» sammen med Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu.
Røvik trekker fram det den danske statsviteren Ove Kaj Pedersen refererer til som framveksten av «konkurransestaten» som viktig for å forklare hvorfor de internasjonale skolerangeringene får slik kraft.
– Vi ser her at konkurranseskolen er blitt et meget viktig element i denne konkurransestaten. Med andre ord konkurrerer vi land mot land, med våre barn som utøverne, sier han.
Gir «masterideer skylden»
Røvik mener PISAs utbredelse i norsk skoledebatt blant annet avspeiler det han kaller et sett av såkalte «masterideer» i norsk og internasjonal utdanningspolitikk. Dette omfatter særlig ideer om kvalitet, ledelse, ansvarsplassering og evidensbaserte skolepraksiser. PISA og andre undersøkelser tydelig inspirert av disse tankestrømmene.
– Vår studie viser at omtrent alle reformer som har kommet de siste ti årene er begrunnet og belagt i en eller flere av disse svært tunge idéstrømmene. Disse ideene handler ikke nødvendigvis om New Public Management eller «bedriftsgjøring» av skolen. Det blir en altfor enkel analyse. Masterideene som sirkulerer i skolesektoren er bredere sett av ideer og med enorm kraft til å utløse og til å sette ramme for reformaktivitet, mener han.
Samtidig mener han det er viktig, for å forklare hvorfor testregimet i skolen har blitt så gjennomtrengende, å vise til hvor vanskelig disse «masterideene» er å argumentere helhjertet mot.
– Slike masterideene tas gradvis for gitt, og det er nesten umulig å argumentere mot dem. Man kan jo bare forestille seg hvor vanskelig det skulle være å holde et flammende innlegg mot at barnas undervisning skal være evidensbasert, at rektorer skal være gode på ledelse og at vi skal ha systemer og rutiner som sikrer høy kvalitet i skolen, poengterer han.
– Melder oss ikke ut
De siste årene har norsk skole deltatt i drøyt 20 ulike internasjonale undersøkelser, noe som samlet betyr et stort testtrykk for norske elever. Heller ikke dette tror Røvik det er mulig å sette en stopper for.
– Vi har meldt oss på disse undersøkelsene, og jeg tror ikke vi vil melde oss ut i overskuelig framtid. Mange ville oppfattet det som å melde seg ut av verden og det internasjonale konkurransesamfunnet som vi jo er en del av, sier professoren.
