Finland retter om skolereform

Etter at den britiske avisen Independent tidligere denne uken skrev at Finland går inn for et vesentlig skifte i skolepolitikken sin, har finske myndigheter vært travelt opptatt med å roe gemyttene.

I utgangspunktet var det radikale forslaget å gå bort fra rene fag som matte og fysikk og over til undervisning av emner.

– Dette skal bli den stor endringen i det finske utdanningssystemet, sier Liisa Pohjolainen som leder ungdoms og voksen-utdanningen for Helsinki kommune.

Vekker oppsikt

Finland er Pisa-vinneren og skoleeksempelet på velllykket skolepolitikk. Det er ikke bare norske skolepolitikere som bruker Finland som eksepel på pedagogisk vellykkethet. Derfor vekker det oppsikt langt utenfor de finske skoger, når finnene annonserer en omfattende skolereform.

Omleggingen er et forsøk på å gjøre utdanningen mer relevant for yrkeslivet, påpeker Pohjolainen.

Fagrettet undervisning, som en time med historie på morgenen etterfulgt av for eksempel matte og finsk de to neste timene, er allerede på vei ut for 16-åringene ved Helsinkis videregående skoler.  Og inn kommer hva finnene har valgt å kalle «fenomen-undervisning», eller emneundervisning. For eksempel får elevene innføring i emnet EU gjennom flerfaglig gjennomgang av økonomi, historie, språk og geografi.

Den gamle klasseromsmodellen kastes også ut. Nå skal også finske elever sitte i grupper og løse gruppeoppgaver som krever kommunikasjonsferdigheter.

Reformene har møtt motstand fra lærere og rektorer, ifølge Independent. Mange av dem er spesialistlærere i enkeltfag og finner det vanskelig å skulle bli generalister over natten.

For å komme lærerne i møte har Marjo Kyllonen, byråd for utdanning i Helsinki, tatt til orde for at lærerne samarbeider om undervisningen slik at flere eksperter kan bidra til hvert enkelt emne. Hun vil også premiere lærere som bidrar med ekstra lønn.

Allerede har over 70 prosent av lærerene i Helsiniki fått opplæring i det nye systemet.

Siden de aller første testene av det nye systemet startet for to år siden, viser nasjonale prøver at metoden fungerer.

Nå skal emne-undervisningen gradvis innføres i stadig flere skoler, og fra og med 2020 skal reformen omfatte hele Finland.

Rød skrift i margen

På egne hjemmesider oppgir nå det finske utdanningsstyret at Finland ikke skal gå bort fra fag i skolen fra og med 2016 slik det først ble rapportert.

Fagplaner og fordelingen av timer vil fortsette som tidligere. Men i det finske systemet har alltid lærere hatt stor grad av frihet i hvordan de ønsker å implementere de nasjonale kravene. Vil lærere i en kommune innføre metoder som er forskjellig fra slik man gjør i andre kommuner, står de fritt til det.

I den nye lærerplanen som innføres fra høsten 2016 skal det legges mer vekt på kompetanse og skolearbeid som går på tvers av flere fagretninger. Elevene skal inngå i minst ett slik tverfaglig «emne-studie» i året.

I en bloggpost datert onsdag 25. mars har lederen for utviklingen av den nye finske læreplanen, Irmeli Halinen, gjort er forsøk på å forklare ytterligere.

Læremålene for de nye tverrfaglige emnene strekker seg over syv kompetanseområder. Lokale myndigheter og skoler oppfordres til å selv finne innovative løsninger til hvordan man skal undervise i disse 7 områdene.

Kjernepensum for hvert fag er nå skrevet på en slik måte at det krever innsyn i alle de syv kompetanseområdene. Slik skal kunnskap om områdene forsterkes gjennom undervisning i alle fag. Dette er en helt ny måte å kombinere kompetansebasert og fagbasert læring og kunnskap på, skriver Halinen.

Ifølge Halinen skal den nye reformen også gi elevene gradvis økt ansvar for egen læring.