I 15 år har norske kunnskapsministre benyttet Pisa-tester og rangeringer i styringen av norsk skole. Ordningen er omdiskutert og har utfordret ulike stats-råder i styringen av norsk skole.
15 år med Pisa-tester: Tidligere topp- byråkrat ut mot test-skolen
Det var i 2000 at de såkalte PISA-prøvene, som tester elevers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, ble arrangert for første gang. Resultatet vakte oppstandelse i norsk offentlighet, da det viste seg at norske elever ikke presterte så høyt innenfor disse tre områdene som man på forhånd hadde trodd. Resultatet ble et økt fokus på det som kalles basisfagene i skolen, uten at norsk skole har klatret til topps på rangeringene av den grunn. Siden den gang har debatten rast om hvorvidt undersøkelsen faktisk er noe godt mål på hvordan skolen egentlig gjør det.
I 2015 skal norske elever gjennom nye PISA-undersøkelser. Testene skal denne gangen fokusere på naturfag. Men Ole Briseid, mangeårig embetsmann i det som nå heter Kunnskapsdepartementet, der han var ekspedisjonssjef i avdeling for videregående opplæring og Norges representant i en rekke internasjonale skolekomiteer, advarer mot at testene kan ha blitt for viktige for norsk skole.
– Norsk skole har et veldig bredt mandat, og skal utdanne mennesker som fungerer på en rekke ulike arenaer. PISA-testene måler bare et smalt spekter av dette mandatet. Med andre ord er ikke PISA noen god indikasjon på den samlede kvaliteten i norsk skole, sier Briseid til Ukeavisen Ledelse.
Ole Briseid er utdannet lektor og har 20 år bak seg i Kunnskapsdepartementet, syv av dem som ekspedisjonssjef. Den forhenværende topp-byråkraten er sterkt kritisk til PISA-testingen i norsk skole.
Favner få land
Tendensen de siste ti årene har vært at PISA-resultatene regnes som det definitive målet på hvordan norsk skole gjør det internasjonalt. I realiteten er det kun 30 land som er med. Disse landene er blant de rikeste i verden, og tilhører alle den vestlige kultursfæren.
– Målt mot hele verden er det sannsynlig at norsk skole vil komme svært godt ut, i likhet med store deler av skolene i den vestlige verden. Det gjør at det blir enda vanskeligere å si at PISA-undersøkelsene på noen meningsfull måte er en fasit på hvordan det faktisk står til i norsk skole, mener Briseid.
Han forteller samtidig at annen skoleforskning viser et annet bilde av norsk ferdighetsnivå enn PISA-resultatene. Forskjellen på de to testene er at førstnevnte måler ferdighetene til voksne nordmenn, og ikke 15-åringene som PISA tester.
– Her ser man at Norge gjør det svært godt, så bildet er definitivt ikke helsvart. Det viser at det er meget nødvendig å korrigere bildet av hvor dårlig det står til ganske kraftig, for ferdighetene som PISA-undersøkelsen tester er definitivt til stede i den voksne befolkningen, sier den tidligere byråkraten.
Ole Briseid
Tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskaps-departementet (1996-2003), med mange års erfaring fra internasjonale verv i både UNESCO og OECD. Minister for den norske delegasjonen til UNESCO, FN-organisasjonen med ansvar for global utdanning fra 2003 til 2010. Styreleder i International Bureau of Education (IBE), FNs organisasjon for kvalitet i utdanning, fra 2010 til 2014.
Briseid var byråkrat i det norske utdanningsdepartementet i årene fra 1986 til 2011. Briseid er utdannet lektor med hovedfag i engelsk, og jobbet i videregående skole før han gikk til departementet.
Vil ha debatt
Til tross for at debatten om PISA preger både skoleforskningsmiljøet og skoleverket mener den tidligere toppbyråkraten det er forunderlig at den tverrpolitiske enigheten om PISA-testingens rolle og viktighet har vært så stor. Både utdanningsministre fra Høyre, først eksemplifisert av statsråd Kristin Clemet, og SV-politikere som Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen støttet opp om politikken, understreker han.
– Jeg synes det er veldig spesielt at den skjevheten man har i skolen i dag, der man fokuserer bare på et lite aspekt av skolens rolle, ikke er grundigere debattert. At man ikke har fått noe parti, eller noen politiker, som har stilt grunnleggende spørsmål eller reist noen fundamental kritikk av den vridningen er rett og slett trist, sier Briseid.
Den forhenværende lektoren, med et hovedfag i engelsk fra Universitetet i Oslo, har heller ikke unngått å legge merke til at kritikken mot testveldet har vokst i både engelsk og amerikansk skole de siste årene. Et nylig eksempel fikk man da tidligere amerikansk assisterende utdanningsminister Diane Ravitch for noen år siden i en bok rettet en flengende kritikk mot det testregimet hun tidligere hadde gått langt i å støtte. Det var i sin de angloamerikanske landene som ledet an og sørget for en utbredelse av konseptet med nasjonale ferdighetsprøver. Nå er frykten heller at den samlede kvaliteten i skolen kan ha gått ned som en følge av den omfattende testingen.
– Forskningen har vist at man faktisk ikke ser noen heving av kvaliteten på det som testes. Samtidig nedprioriteres alt annet enn det smale testpensumet. Man er i en svært uheldig situasjon som skole når man bare fokuserer på en liten del av pensum, uten at kunnskapen om dette pensumet faktisk blir noe større, mener han.
Ser frustrasjonen
Briseid snakker om skolens vide mandat, og eksemplifiserer dette med en trekant. På den ene siden finner man behovet for å utdanne arbeidskraft som arbeidslivet har bruk for. På den andre siden finner man det man kan kalle «overlevelsessiden», der skolen skal gi undervisning som skal ruste elevene til å gjøre noe med blant annet den økologiske krisen og fattigdomsproblematikk. På den tredje finner man det aspektet av skolen som skal fungere mer dannende, eller «skolen som oppdrager». Briseid mener det er høyst naturlig at PISA-prøvene først og fremst har et fokus på en liten del av trekantens første side.
– OECD er en organisasjon som skal jobbe for økonomisk samarbeid og utvikling og et mer velfungerende marked. Da er det ikke rart at de først og fremst har et fokus på kunnskap som bidrar til å utvikle arbeidslivet. Men det er ikke ensbetydende med at dette er det eneste viktige i skolen, sier han.
Selv om Briseid er pensjonist, har han ikke mistet kontakt med skoleverket. Nå reiser han rundt og holder foredrag for skoleledere, lærere og kommunale utdanningssjefer. Han understreker at han ikke er alene om å mene at det har blitt en for stor dreining i retning av det umiddelbart PISA-nyttige, og at de typiske dannelsesfagene, som samfunnsfag og kunst og håndverk, nedprioriteres.
– Jeg ser den frustrasjonen som er ute blant rektorer og lærere, men også blant de som faktisk styrer i kommunene. Som sagt er det et intenst fokus på en liten del av skolens mandat, for at man skal gjøre det godt på PISA-prøvene, noe veldig mange synes er synd, sier Briseid, som forteller at skepsisen mot PISA-testene er stadig mer omfattende både blant forskere som har studert resultatene og innad i OECD.
Tror på endring i testbruk
Til tross for at Briseid er svært kritisk til i hvilken grad testene kan brukes til å si noe om hvordan norsk skole gjør det på generell basis, mener han imidlertid ikke at resultatene av PISA 2015 er fullstendig uten verdi.
– Det er slik at det blant annet stilles spørsmål om blant annet arbeidsmiljø, noe som selvsagt er viktig å vite noe om. Med andre ord inneholder PISA-undersøkelsene ting det er interessant å kjenne til, og som er nyttig kunnskap. Det er selve testene av de kognitive evnene som jeg mener er feil innrettet, sier han.
Nå håper han at det vil komme en endring i testene, endringer som etter all sannsynlighet vil være brakt fram av kritikken som har kommet fra mange profilerte forskere på skolepolitikk. Men at testene vil bli fjernet, tviler han på.
– Jeg tror at vi vil få en fundamental endring i hvordan testene fungerer, på en eller annen måte. Enten kan dette skje gjennom at man fjerner dette elementet av konkurranse mellom landene, som er det som skjer i rankingene. En annen tenkelig mulighet at man gjør prøvene videre, slik at de favner mer av pensum. Det ble også debattert i forkant av at prøvene ble innført på 2000-tallet, sier han.
Uenig i at skolen dikteres
Kunnskapsdepartementet er uenig i at PISA-testene har utspilt sin rolle, og mener det er feil at testene styrer norsk skole.
Som skoleparti har Høyre, som per i dag sitter med kunnskapsministeren i Solberg-regjeringen, helt siden Clemet-perioden vært preget av stort fokus på testing av basisferdighetene i norsk skole. Mye på grunn av dette er det i stor grad partiet Høyre som identifiseres som «test-partiet» i norsk skolepolitikk.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, er meget uenig i at PISA-undersøkelsene, og særlig resultatene av de kognitive testene i lesing, skriving og naturfag, har fått en overdreven betydning for både norske skolepolitikere og ledere i det norske skoleverket. Med andre ord blir det feil at disse er med på å diktere resultatene i utdanningspolitikken, mener hun.
– Det er naturlig at det er stor oppmerksomhet rundt resultatene fra PISA-undersøkelsene, rett og slett fordi de gir oss kunnskap om noen viktige områder for norsk skole. Men denne oppmerksomheten dikterer ikke utdanningspolitikken. Det er stor forskjell på å lære og forbedre seg på grunnlag av rapportene og å la seg diktere, skriver Jordahl i en e-post til Ukeavisen Ledelse.
Ingen ensretting
Jordahl mener ikke det er grunnlag for å si at skolen nedprioriterer alt annet enn det som testes gjennom PISA-resultatene, slik Briseid mener har skjedd i løpet av de siste ti årene. Det løpet OECD kjører og det løpet nasjonale utdanningsmyndigheter kjører er med andre ord to helt separate ting, argumenterer statssekretæren.
– Det er OECD som er ansvarlig for PISA-prosjektet, og som tar seg av utvikling av undersøkelsens rammeverk og utvikling og utprøving av oppgaver. Vi jobber med bredden i norsk skole nasjonalt og lokalt hver eneste dag, uavhengig av OECD, skriver hun.
Hun mener samtidig det er betimelig at det er de tre basiskunnskapene lesing, regning og naturfag som først og fremst får et økt fokus gjennom PISA-testene i OECD-regi. Hun viser til at dette har vært en felles ambisjon for alle partiene i den norske skolepolitikken.
– At vi fikk oss en vekker i 2000 har bidratt til at vi har hatt som felles mål i norsk skolepolitikk å bedre norske elevers læringsutbytte. Særlig har det vært viktig at elever tilegner seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, skriver Jordahl.
Bredt kunnskapstilfang
Statssekretæren fremhever også nytten av de delene av undersøkelsene som ikke handler om elevenes testresultater.
– Rapportene fra de internasjonale undersøkelsene peker på en rekke andre områder enn resultatene, som elevenes motivasjon for fagene, læringsmiljøet, lærernes arbeidsmåter og skolelederens rolle. Det vil være rart om vi ikke skulle benytte oss av det brede kunnskapstilfanget som rapportene gir oss, sier Jordahl.
Av: Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Kritisk til test-skolen
SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes mener vi har fått en -dreining i retning av en test-skole, med et mulig svekket læringsmiljø som resultat.
Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, representerer partiet som gjennom store deler av «PISA-perioden» har sittet med makten i norsk utdanningspolitikk. Han gir Briseid rett i at man har fått en dreining i norsk skole som er uheldig.
– Du har for det første fått PISA-tester og andre internasjonale tester. Dernest har du fått nasjonale prøver, før du til slutt har fått kommunale prøver. Summen av dette er at man har fått en dreining i retning av en test-skole, med mulig svekket læringsmiljø som resultat. Vi ser at ungdom gruer seg til å gå på skolen, og at lærere ikke lenger får tid til å lære bort. Da er det noe galt, mener Fylkesnes.
Det sterkeste nasjonale utslaget av denne tendensen er de såkalte nasjonale prøvene, som er obligatoriske for alle skoler, og som danner grunnlag for nasjonale sammenligninger. Det at alle skoler er med i rangeringen vil en allianse av skolepolitikere fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå til livs.
– Derfor har vi lagt fram et forslag om å gjøre disse prøvene til utvalgsprøver, der deltakerskolene trekkes ut. På den måten fjerner vi rangeringene, som på mange måter kan sies å ha blitt en børs for konkurranseskolen, forklarer Fylkesnes.
For lite gjennomslag
SV-politikeren sier at de hele tiden har vært motstandere av obligatoriske nasjonale prøver, men at Ap satte bremsene på. Dermed fikk ikke SV ikke gjort noe med prøvene til tross for at de satt med den skolepolitiske makten i regjering i åtte år.
– Jeg tror ikke folk flest er klar over i hvilken grad Ap er et målstyringsparti. Det var den tendensen, som bare ble sterkere fra 2009, som gjorde det vanskelig å få gjort noe med den stadig større utbredelsen av obligatoriske tester, sier han.
Han er imidlertid ikke enig med Briseid i at det ikke har vært noen kritikk av den stadig større dreiningen i retning av det som kalles basisfagene, altså lesing, regning og naturfag. Blant annet peker han på tidligere SV-politiker Rolf Reikvam som en tidlig kritiker av tendensen.
– Selv opplever jeg at jeg står i en tradisjon fra både Rolf Reikvam, Jon Lilletun og tidligere SV-leder Theo Koritzinsky når jeg er kritisk til denne dreiningen. Det har hele tiden vært en kritikk av den stadig smalere skolen, mener Fylkesnes.
Håper på debatt
Fylkesnes håper forslaget om avskaffelse av obligatoriske nasjonale prøver kan skape en større debatt om skolen.
– Jeg tror det er denne typen saker som faktisk kan åpne en større diskusjon om hva slags skole vi vil ha. Det er det vi håper blir resultatet av forslaget. Samtidig håper vi at KrF, med sin arv fra Lilletun, stiller seg bak vår visjon av den norske skolen, sier han.
– PISA er kommet for å bli
Professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, mener «pisafiseringen» av norsk skole er kommet for å bli.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik, mener Briseid har rett i mye når han beskriver en skole som har blitt gjennomsyret av tankegangen om testing og rangering som er en sentral del av PISA-prosjektet. Han mener oppstyret som gjerne dukker opp parallelt med publiseringen av nye PISA-rangeringer er helt forståelig, og at de samme rangeringene er en av grunnene til at PISA aldri vil kunne bli uviktig.
– Det ligger en helt utrolig oppmerksomhetsskapende kraft i det å bli sammenlignet med skolepresentasjoner i andre land. Det ser man når disse rangeringene publiseres. Forklaringen på hvorfor vi har disse studiene er ikke så enkel som at det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som presser de på nasjonen. Om myndighetene hadde vedtatt å melde Norge ut av for eksempel PISA-undersøkelsene ville det blitt ramaskrik fra folk flest, ikke minst foreldre, mener Røvik, som nylig ga ut boken «Reformideer i norsk skole» sammen med Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu.
Røvik trekker fram det den danske statsviteren Ove Kaj Pedersen refererer til som framveksten av «konkurransestaten» som viktig for å forklare hvorfor de internasjonale skolerangeringene får slik kraft.
– Vi ser her at konkurranseskolen er blitt et meget viktig element i denne konkurransestaten. Med andre ord konkurrerer vi land mot land, med våre barn som utøverne, sier han.
Gir «masterideer skylden»
Røvik mener PISAs utbredelse i norsk skoledebatt blant annet avspeiler det han kaller et sett av såkalte «masterideer» i norsk og internasjonal utdanningspolitikk. Dette omfatter særlig ideer om kvalitet, ledelse, ansvarsplassering og evidensbaserte skolepraksiser. PISA og andre undersøkelser tydelig inspirert av disse tankestrømmene.
– Vår studie viser at omtrent alle reformer som har kommet de siste ti årene er begrunnet og belagt i en eller flere av disse svært tunge idéstrømmene. Disse ideene handler ikke nødvendigvis om New Public Management eller «bedriftsgjøring» av skolen. Det blir en altfor enkel analyse. Masterideene som sirkulerer i skolesektoren er bredere sett av ideer og med enorm kraft til å utløse og til å sette ramme for reformaktivitet, mener han.
Samtidig mener han det er viktig, for å forklare hvorfor testregimet i skolen har blitt så gjennomtrengende, å vise til hvor vanskelig disse «masterideene» er å argumentere helhjertet mot.
– Slike masterideene tas gradvis for gitt, og det er nesten umulig å argumentere mot dem. Man kan jo bare forestille seg hvor vanskelig det skulle være å holde et flammende innlegg mot at barnas undervisning skal være evidensbasert, at rektorer skal være gode på ledelse og at vi skal ha systemer og rutiner som sikrer høy kvalitet i skolen, poengterer han.
– Melder oss ikke ut
De siste årene har norsk skole deltatt i drøyt 20 ulike internasjonale undersøkelser, noe som samlet betyr et stort testtrykk for norske elever. Heller ikke dette tror Røvik det er mulig å sette en stopper for.
– Vi har meldt oss på disse undersøkelsene, og jeg tror ikke vi vil melde oss ut i overskuelig framtid. Mange ville oppfattet det som å melde seg ut av verden og det internasjonale konkurransesamfunnet som vi jo er en del av, sier professoren.
