Norge etter korona

Få fart på et grønt skifte, vurdere borgerlønn og økt status til praktisk arbeid, er noen av forslagene etter at Dagens Perspektiv ba et knippe kloke hoder tenke fritt om «Norge etter korona».

– Med min kjennskap til det norske folk stiller jeg meg tvilende til om «vi» har lært noe som helst i løpet av denne perioden.

Det er viktig at støttepakkene til olje- og gassektoren ikke blir for langsiktige slik at vi risikerer å låse kapital og arbeidskraft i prosjekter og selskaper som ikke blir lønnsomme, mener Thina Saltvedt.

– Den sterke likhetsideologien og den høye tilliten vi har til institusjoner og andre mennesker i Norge, har gitt oss et fortrinn under koronakrisen. Det kan betraktes som «Jantelovens positive side».

Koronakrisen har vist at Norge har mye av den viktige ressursen «tillit». Nå må vi vise at vi også evner å ta vare på naturressursene.

Vi må tenke nytt, mener biologiprofessor Dag O. Hessen. – Mulig vi må gjennom en flaskehals for å få til dette, men i andre enden venter det nye samfunnet vi uansett skal til, og de som er først ute vil tjene på det.

Geopolitisk konflikt, regionalisering og handelskrig. Verden er blitt mer ustabil. Likevel: Norge må nå ta eksportgrep. Knapt noen land har tapt større markedsandeler av global handel de siste 20 årene.

– Norges inntreden i FNs sikkerhetsråd blir en prøve på hvem vi vil være, hvilke verdier vi vil står for som nasjon i det internasjonale samfunn.

– Samlende fordi vi er avhengig av at alle opptrer solidarisk og tar hensyn til hverandre. Splittende fordi vi blir truffet så ulikt og at mange blir mest opptatt av seg selv.

Trygge Norge har fått et kraftig sjokk av koronakrisen. Borgerlønn og økt status for praktisk arbeid, kan være en vei ut av krisetilstanden, mener filosof.