Når økonomien igjen nå gradvis begynner å åpne opp bør også tiltakspakkene begrenses, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt.

Foto

Vidar Ruud / NTB scanpix

Omstilling til et nytt «post-korona Norge»

Publisert: 28. juli 2020 kl 07.04
Oppdatert: 28. juli 2020 kl 07.42

Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans – Sustainable Finance – i Nordea. Der jobber hun med hvordan olje- og energiindustrien påvirker norsk og internasjonal økonomi.

Hun var tidligere oljeanalytiker i samme konsern i en årrekke, og ble tidlig kjent for sin tydelige kommunikasjon om viktigheten av «det grønne skiftet». Saltvedt har doktorgrad i økonomi og er medlem i regjeringens Klimaråd.

– Når økonomien igjen nå gradvis begynner å åpne opp bør også tiltakspakkene begrenses. Noen bedrifter og næringer var i hardt vær før koronakrisen satte inn og andre må innrette seg til en permanent endret fremtid, sier Saltvedt om «Norge etter korona». Hun advarer mot å gi oljesektoren for langsiktige støttepakker.

Koronakrisen har gjort noe med oss, både som samfunn og med hver enkelt. Selv om Norge foreløpig ser ut til å ha sluppet forholdsvis billig unna de helsemessige konsekvensene av pandemien, så har de strenge smittevernstiltakene fått store konsekvenser. 

• Store deler av næringslivet har fått en ufrivillig brems. • Kulturlivet har mistet nesten hele inntektsgrunnlaget sitt. • Idretten har gått i dvale. • Staten har brukt 450 milliarder «mer enn budsjettert» på krisetiltak. • Oljesektoren er i knestående etter at korona kom på toppen av et kraftig oljeprisfall. • Barn og unge har vært utestengt fra skole og fritidsaktiviteter. • Syke, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har flere steder blitt isolert og mistet sine sosiale fellesskap.

Samtidig har store deler av arbeidsstyrken har lært seg å jobbe hjemmefra. Dugnadsånd og fellesskap er styrket (i alle fall mener mange det) og både offentlige og private aktører har vist handlekraft og evne til kreativ omstilling og nytenking. 

Men nå skal vi altså forsøke å komme tilbake til en slags «ny normal».

Hvordan vil det bli?

I en artikkelserie denne sommeren har Dagens Perspektiv invitert et knippe kloke hoder – som vi anser som ekte «tenkere» til å svare på noen kokrete spørsmål om «hva nå, lille land». Vi har bevisst unngått partipolitikere og interesseorganisasjoner denne gangen. Håpet er å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden».

Samspillet mellom samfunnet og naturen

– Hva har koronakrisen gjort med det norske samfunnet – hva er den viktigste lærdommen vi har fått i løpet av denne tiden? 

– Viktig lærdom fra koronakrisen er hvordan vi nå må få bedre forståelse av samspillet mellom samfunnet og naturen, hvordan vårt forbruk påvirker miljøet, klimaet og dyrelivet rundt oss og hvilke negative konsekvenser det får på biodegradering, klimaendringer, forurensing og tap av artsmangfold for å nevne noen

Saken fortsetter under annonsen

– Vi har også lært at med en samlet, global respons er det faktisk mulig å gjøre noe med de utfordringene vi står overfor. Vi kan ta med oss lærdom fra hvordan denne krisen ble håndtert, hvordan samarbeid lokalt, nasjonalt og over landegrenser har fungert og valg av strategier er avgjørende for hvordan vi kan bekjempe andre kriser, for eksempel hvordan et globalt samarbeid faktisk kan løse kriser som klimakrisen. 

– Informasjonsdeling og god kommunikasjon er vesentlig for å forstå og å starte utviklingen av tiltak og mottiltak som vaksiner eller behandling for å dempe spredning. Med riktig strategi og godt samarbeid mellom fagfolkene og politikerne slik at de riktige politiske beslutningene blir fattet i til riktig tid er viktig. 

– Så den viktigste lærdommen må være å ta problemet seriøst slik at man så tidlig som mulig kan få laget en strategi og igangsatt tiltak. Åpen og faktabasert informasjon. Bedre forståelse av samspillet mellom natur, samfunn og hvilke effekter vår livsstil har på samfunnet, miljø, klima og økonomi.

Tilværelsen snudd trill rundt

– Hvordan har denne pandemien forandret oss med tanke på å oppleve frykt og usikkerhet i et samfunn som vi har vært vant til å tenke på som trygt og oversiktlig?

– Norge er et lite, åpent samfunn og økonomi som er avhengig av at samspill, handel, informasjonsutveksling og samarbeid med resten av verden fungerer. Pandemien snudde i løpet av kun et par uker trill rundt på hvordan mange av oss er vant til å leve. Det var utforende og skremmende at et virus kunne skape så store og uventede endringer på så kort tid. Likevel sier det også mye om hvor godt det norske samfunnet fungerer og at vi har en ledelse, regjering som raskt tok tak i de utfordringene som oppsto. Det bør vi også være stolte av. Tross alt har det så langt gått rimelig bra med Norge og det kom tidlig på plass støtteordninger for å hjelpe deler av næringslivet gjennom krisen og tiltak for å styrke helsevesenet slik at vi skulle være rustet til å begrense og redusere smittespredningen og hjelpe de som ble syke. 

Saken fortsetter under annonsen

Ved å gi for langsiktig støtteordninger risikerer vi å låse kapital og arbeidskraft i sektorer og selskaper som ikke blir lønnsomme på sikt

Tvinges til å tenke nytt

– Hvordan vil den «nye normalen arte seg i norsk arbeidsliv etter korona?  

– Det er klart at koronakrisen har tvunget oss til å tenke nytt. Spesielt når det kommer til kommunikasjon og reising. Vi har måtte finne nye effektive måter å møtes på selv om en stor del av befolkningen har vært lukket inne i hjemmene sine. Det vil ta tid før reisevirksomheten vil være fullt oppe å gå igjen og forhåpentligvis har vi klart å endre på noen av reisevanene våre. Korona-nedstengingen har medført at mange bedrifter og privatpersoner har investert i avansert kommunikasjonsutstyr som vil gjøre det mulig å redusere antall reiser når samfunnet nå gradvis åpnes opp. Jeg tror nok også mange bedriftsledere og finanssjefer ser med glede på muligheten til å kutte både reisekostnader og kostnader forbundet med CO2-utslipp. 

– Reiselivsnæringen er en av næringene som vil bli føle utforingene fra nedstenging og lavere reisevirksomhet i en lengere periode. Denne perioden gir i bare utfordringer for reiseliv- og hotellbransjen, men også en mulighet til å omstrukturer og satse nytt på hvilken type turisme vi ønsker fro fremtiden.  En periode med store utfordringer og omstruktureringer gir også en mulighet til å endre på strategier og konsepter eller å teste ut nye ideer. Vi skal ikke tilbake til det samfunnet vi hadde før koronakrisen til det har endringene vært for store. Dette gir også rom for nytenking og omstilling. 

– Andre næringer som vil kunne se mer langsiktige endringer, er oljesektoren. Endringene i olje- og gassektoren begynte før koronakrisen inntraff, derfor er det viktig at støttetiltakene blir midlertidige og rettet spesifikt mot de utfordringene koronakrisen påførte. Oljesektoren sto før koronakrisen overfor omfattende endringer både på tilbudssiden gjennom en endring i konkurransebilde fra et OPEC-dominert marked til å bli et marked i økende grad styrt av konkurransen om markedsandeler mellom Saudi-Arabia, USA og Russland. Dessuten skal etterspørselen etter olje mer enn halveres de neste 20-30 årene hvis vi skal nå klimamålene. Dessuten vil raskt fallende kostnader på sol-, vindkraft og batteriteknologi utfordre etterspørselen og konkurransesituasjonen ytterligere. I tillegg ser vi i økende grad at flere og flere investorer og investorgrupper snur ryggen til fossile investeringer som følge av en økende klimarisiko som vil gjøre det vanskeligere og dyrere å skaffe kapital for olje og gassektoren i fremtiden. Det er derfor viktig at støttepakkene ikke blir for langsiktige slik at vi risikerer å låse kapital og arbeidskraft i prosjekter og selskaper som ikke blir lønnsomme. Her kan støtteordninger bidra til å omskolere arbeidskraft til nye næringer – for eksempel i tråd med EUs «Just transition»-program

– Hvordan bør staten forholde seg til «den videre utviklingen» i økonomien og arbeidsmarkedet? Mer aktiv? Mindre skatter? Andre ting? 

Saken fortsetter under annonsen

– «Staten» eller myndighetene har gitt hjelpepakker eller nødproviant til ulike industrier, bedrifter og privat personer som har blitt spesielt hardt rammet av koronakrisen. Men når økonomien igjen nå gradvis begynner å åpne opp bør også tiltakspakkene begrenses. Noen bedrifter og næringer var i hardt vær før koronakrisen satte inn og andre må innrette seg til en permanent endret fremtid. Noen bedrifter vil tjene på disse endringene, men andre vil tape. Det er viktig at markedet selv bidrar til å skille mellom de bedriftene og løsningene som bidrar til å forme «etter-koronakrise samfunnet». Ved å gi for langsiktig støtteordninger risikerer vi å låse kapital og arbeidskraft i sektorer og selskaper som ikke blir lønnsomme på sikt. Det er viktig at arbeidskraft og kapital blir dreid i retning av fremtidens næringer som trekker oss i retning av bærekraftsmålene og Paris avtalen. 

– I 2021 er det stortingsvalg. Hva slags betydning tror du koronakrisen vil få for folks politiske preferanser? 

– Siden valget først er om et år vil det nok avhenge av hvor fort norsk økonomi er oppe og går igjen. Det er ingen tvil om at regjeringen har vist handlekraft og styrket sin posisjon igjennom denne krisen, men om det vil vedvare helt til neste høst vil nok i stor grad avhenge om at vi ikke får et stort tilbakeslag av koronapandemien og at arbeidsledigheten kommer betydelig ned. 

Møter ikke behovet for deling av kunnskap

– Hvordan vil koronakrisen få innvirkning på samhandlingen mellom stater og den geopolitiske situasjonen?

– Koronakrisen har både vist behovet for økt samarbeid mellom stater for å kunne redusere smittefaren og for raskere å kunne finne behandlingsformer og utvikle vaksiner. Informasjonsflyt over landegrensene er vesentlig for raskere å kunne stoppe virusets spredning og dermed de negative påvirkningene på menneskene og økonomiene. Dessverre ser vi også tegn til det motsatte ved at enkelte spesielt rike land prøver å sikre seg rett til vaksiner, medisiner og behandling for å redusere påvirkningen på sine egne borgere og økonomi. En bedre samhandling og deling eller prioritering til de områder som er mest utsatt – både ulike menneskegrupper som er mer utsatt og økonomier som i dag ikke har behandlingsutstyr eller ressurser til å utvikle egne behandlingsmetoder, vaksineutvikling eller andre motvirkende tiltak. 

– Med andre ord ser vi behov for økt deling av kunnskap og informasjon, mens det i flere tilfeller ser tilløp til det motsatte.

Saken fortsetter under annonsen

– Hvis du «fikk bestemme» – hvilke tre konkrete grep burde politikerne ta «post korona», for å sette «ny kurs for Norge»? Og hvorfor akkurat disse?

– Støttepakkene bør støtte omstillingen til et bærekraftig samfunn. 

– Støttepakkene bør støtte det «grønne skiftet».

– Gå igjennom skattepolitikken for å se at den støtter opp under de langsiktige målene slik at Norge bidrar til å nå bærekraftsmålene og Parisavtalen.

– De tiltakspakkene som nå innføres vil påvirke norsk økonomi og samfunn i mange år fremover derfor er det viktig at de bidrar til å ta oss i retning av de langsiktige målene, med andre ord å nå bærekraftsmålene og Parisavtalen, og ikke setter dette arbeidet på hold. – Vi har dårlig tid og gjenåpningen av samfunnet post-korona gir oss en mulighet til å omdefinere forretningsstrategier og visjoner ettersom vi ikke skal tilbake til en før-koronasituasjon, men må omstille økonomien til et nytt «post-korona Norge».

Thina Saltvedt
søn 20.02.2022 23:47

Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans – Sustainable Finance – i Nordea. Der jobber hun med hvordan olje- og energiindustrien påvirker norsk og internasjonal økonomi.

Hun var tidligere oljeanalytiker i samme konsern i en årrekke, og ble tidlig kjent for sin tydelige kommunikasjon om viktigheten av «det grønne skiftet». Saltvedt har doktorgrad i økonomi og er medlem i regjeringens Klimaråd.