Etter korona

Hjemmekontorets effektivitet må ikke utkonkurrere arbeidsplassens unike evne til kreativitet og innovasjon.

Unntakstilstanden vi har stått i det siste drøye året går mot slutten. Nå står vi på trappene til den største arbeidslivsendringen siden mars i fjor. Hvordan blir den nye arbeidshverdagen?

Pandemien vil for alltid endre måten vi jobber på. Den lange perioden med hjemmekontor har gjort at vi har måttet lede oss selv og teamene våre på en helt ny måte. Vi tror at selvledelse for både ansatte og ledere er kommet for å bli.

I hvor stor grad vil krigen mot covid-19 gjøre varige forandringer med samfunnet vårt, spør Jan Kærup Bjørneboe.

Få fart på et grønt skifte, vurdere borgerlønn og økt status til praktisk arbeid, er noen av forslagene etter at Dagens Perspektiv ba et knippe kloke hoder tenke fritt om «Norge etter korona».

– Med min kjennskap til det norske folk stiller jeg meg tvilende til om «vi» har lært noe som helst i løpet av denne perioden.

Det er viktig at støttepakkene til olje- og gassektoren ikke blir for langsiktige slik at vi risikerer å låse kapital og arbeidskraft i prosjekter og selskaper som ikke blir lønnsomme, mener Thina Saltvedt.

– Den sterke likhetsideologien og den høye tilliten vi har til institusjoner og andre mennesker i Norge, har gitt oss et fortrinn under koronakrisen. Det kan betraktes som «Jantelovens positive side».

Koronakrisen har vist at Norge har mye av den viktige ressursen «tillit». Nå må vi vise at vi også evner å ta vare på naturressursene.

Vi må tenke nytt, mener biologiprofessor Dag O. Hessen. – Mulig vi må gjennom en flaskehals for å få til dette, men i andre enden venter det nye samfunnet vi uansett skal til, og de som er først ute vil tjene på det.