Legekonflikten

Legeforeningen tapte streiken og fikk Rikslønnsnemda imot seg. Bit i det sure eplet, stikk fingeren i jorda, innse at slaget om de kollektive ordningene er tapt og kom tilbake med struttende muskler til neste års tarifforhandlinger om arbeidstidsordninger, skriver redaktør Magne Lerø

Helt frem til Rikslønnsnemndas avgjørelse forelå mandag, hadde legene klokkertro på at de ville få medhold i sykehuskonflikten.

Rikslønnsnemnda har gitt arbeidsgiver fullt medhold i tvisten om legers arbeidstidsbestemmelser, og tariffavtalen mellom med Legeforeningen og Spekter videreføres uten endringer. Legene tar som varslet saken videre til rettsalen.

Legeforeningen forsøker å tilegne seg tilnærmet all makt i sykehuskorridorene ved å innta rollen som David mot Goliat, mener Spekter. I tvungen lønnsnemnd sa de klart fra om at legenes ekstraytelser forsvinner om legene får gjennomslag for sine krav.

I dag behandler Rikslønnsnemnda saken etter høstens rekordlange legestreik. Ekspertene levner legene forsvinnende små sjanser for gjennomslag. Men legene sier de uansett ikke vil gi opp. Ved tap vil de dra nemndas kompetanse for retten.

Helse Sør-Øst har 78.000 medarbeidere, og ansvaret for spesialhelsetjenestene til tre millioner mennesker. På toppen sitter Cathrine Marie Lofthus, som siden sin inntreden har stått både i legestreik og store diskusjoner rundt Oslo-sykehusenes framtid.

Kampretorikken runget og personangrepene var målrettet da Akademikerne og LO samlet sine meningsfeller til «politisk markering» på Eidsvolls plass onsdag kveld.

Rikslønnsnemnda får en haug med prinsipielle spørsmål i fanget etter sykehusstreiken. Det vipper neppe i legenes favør.

Ifølge Statens helsetilsyn har sykehusstreiken ført til totalt 10.241 utsatte polikliniske konsultasjoner, 1.463 utsatte operasjoner og 496 fristbrudd.