Vil dra Rikslønnsnemndas kompetanse for retten

Dyp uenighet om styringsrett og hvem som skal bestemme legenes arbeidstid førte høsten 2016 til tidenes lengste legestreik ved norske sykehus. Streiken varte i over en måned, og ble avsluttet da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie grep inn med tvungen lønnsnemnd 11. oktober.

Liv og helse sto på spill, argumenterte arbeidsgiverforeningen Spekter. Legene, representert ved Akademikerne, mente arbeidsgiver nektet å følge spillereglene og tvang frem en reaksjon fra statsråden på falskt grunnlag.

• Les alt om den rekordlange legestreiken her

Mandag klokken 13. behandles saken i Rikslønnsnemnda. Tradisjon og ekspertenes forventninger tilsier at den eksisterende avtalen partene imellom legges til grunn for nemndas avgjørelse. Det vil i så fall være et nederlag for legene. Spekter ønsker å videreføre den eksisterende avtalen uten endringer, mens Legeforeningen helst vil kvitte seg med de store unntakene fra arbeidsmiljøloven.

– Vi forventer at Rikslønnsnemndas kjennelse vil sikre arbeidstakerne et forsvarlig vern, og følge opp intensjonene i den norske modellen om et tett og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det må til for at vi skal få lagt den betydelige uroen i sykehus bak oss, sier Akademikernes forhandlingsleder Rune Frøyland mandag.

Under streiken la 628 ansatte ved 15 sykehus ned arbeidet, noe som førte til totalt 10.241 utsatte polikliniske konsultasjoner, 1.463 utsatte operasjoner og 496 fristbrudd, skriver NTB.

Kompetansespørsmål

I en pressemelding mandag skriver Akademikerne at Rikslønnsnemnda ikke har kompetanse til å fastsette en ny tariffavtale med vide unntak fra arbeidsmiljøloven, uten at arbeidstakersiden er enig.

– Forutsetning for slike unntak er en jevn kollektivt fordelt vaktbelastning med rullerende planer, med mindre partene lokalt er enige om annet, heter det i meldingen. 

Legeforeningens leder Marit Hermansen sier det samme til Dagens Næringsliv mandag. Hun mener Rikslønnsnemnda ikke kan «fastsette tariffavtalen på våre vegne, hvis den er uforsvarlig for våre medlemmer.»

Ved tap vil arbeidstakersiden vurdere å ta saken videre til arbeidsretten. Da vil det være nemndas kompetanse som skal vurderes, og ikke forståelsen av avtaleteksten, sier Hermansen til avisa.

– Vi mener det eneste Rikslønnsnemnda kan gjøre er å stadfeste tariffavtalens intensjon og ta våre krav til følge. Det vil skape grobunn for samarbeid. Vi opplever nå en aggressiv motpart som hele tiden utfordrer avtaler vi har gjort. Tilliten er tynnslitt, det er hele tiden press for økt styringsrett. Vi står i en konfliktsituasjon hele tiden, det er bekymringsfullt, og det bør også bekymre eierne av sykehusene, sier Hermansen til avisen.

Prinsipp

Hun bygger dermed videre på sin kollegas utsagn, Akademikernes forhandlingsleder Rune Frøyland, som mener det pågår en «større prinsipiell kamp» i norsk arbeidsliv. Under en politisk markering i høst garanterte han overfor Dagens Perspektiv at «slike konflikter ikke dør hen kun fordi årets sykehusstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd».

Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener unntakene fra arbeidsmiljøloven kompenseres med andre «innrømmelser» i legenes arbeidsavtale. Hermansen på sin side hevder slike konkrete sammenhenger ikke eksisterer.

Litt uenighet om penger, tross alt

Allerede fra streikens innledende dager ble det gjort klinkende klart at kroner og øre hadde lite å si i konflikten. Partene ble fort enige om den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret - 2,4 prosent – som er i henhold til frontfaget.

I Rikslønnsnemnda gjelder det imidlertid å ha mange ben å stå på, og å ha noe å gi for å få gjennomslag andre steder.

Når det avtalte lønnstillegget skal tre i kraft blir et av spørsmålene nemnda må ta stilling til. Spekter mener en skal følge vanlig praksis, noe som tilsier at tillegget skal slå inn fra og med dagen da legene gikk tilbake til arbeid etter streiken (12. oktober). I skrivet som er oversendt Rikslønnsnemnda, først omtalt av Dagens Medisin, skriver Bratten at «det foreligger ingen omstendigheter som skulle tilsi at Rikslønnsnemndas praksis skal fravikes».

Legeforeningen mener på sin side at «en rekke argumenter taler for et virkningstidspunkt tilsvarende et ordinært lønnsoppgjør i denne saken». De mener lønnsoppgjøret skal gjelde fra 1. januar 2016, men åpner subsidiært for at det skal ha virkning fra mai fordi meklingsstarten ble utsatt av praktiske årsaker.

– Spekters posisjon har nødvendiggjort den lengste sykehusstreiken noensinne. I en slik situasjon vil det være urimelig dersom Akademikerne skal påføres konsekvensene for at Spekter ikke vil anerkjenne arbeidsmiljølovens ufravikelige regler, heter det i Akademikernes skriv til nemnda.

I pressemeldingen mandag sier Akademikernes forhandlingsleder Frøyland at han forventer «at Rikslønnsnemnda fastsetter et ordinært virkningstidspunkt for lønnsoppgjøret.»

Det er ikke fastsatt tidspunkt for når Rikslønnsnemndas kjennelse kommer, men det tar normalt noen dager.