Legene ble ikke hørt i Rikslønnsnemnda.
NTB scanpix
Sykehuskonflikten går til Arbeidsretten
Historiens lengste sykehusstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i oktober i fjor.
Mandag 13. februar la partene, Spekter og Legeforeningen ved Akademikerne, frem sine synspunkt i saken for Rikslønnsnemnda. Etter to ukers vurdering kom de mandag med sin kjennelse.
De har bestemt at den gamle overenskomsten mellom Spekter og Akademikerne, inkludert legenes unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, skal videreføres uten endringer.
Legeforeningen og arbeidstakernes hovedorganisasjon Akademikerne har tidligere varslet at de ville dra nemndas kompetanse for retten om det ble utfallet. I en pressemelding mandag står de ved trusselen.
– Rikslønnsnemnda kan ikke videreføre legenes vide unntak fra arbeidsmiljøloven mot arbeidstakersidens vilje og dermed sette seg utover norsk lov, sier Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse.
Ser mot 2018
Han mener det «vil få vidtrekkende konsekvenser for norsk arbeidsliv» om kjennelse blir stående.
– Det er ingen arbeidstakerorganisasjoner som i fremtiden vil avtale generelle unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser, dersom man senere kan bli tvunget til å videreføre unntakene av en nemnd. Unntak fra lovverket forutsetter jo enighet mellom partene, sier Frøyland.
Arbeidsgiverne ved Spekter hadde ingen krav til endring i arbeidstidsbestemmelsene i den eksisterende tariffavtalen. I en melding fra hovedorganisasjonen skriver de at de tar nemndas avgjørelse til etterretning.
– Spekter håper nå at vi kan se fremover, og gjennom godt partssamarbeid sentralt og lokalt diskutere hvordan vi enda bedre kan forstå hverandres behov, slik at vi har godt grunnlag for å diskutere arbeidstidsbestemmelsene for leger ved hovedoppgjøret i 2018, sier organisasjonens leder, Anne-Kari Bratten.
I en pressemelding skriver de at Spekter og helseforetakene ønsker å utrede hvordan sykehuslegenes arbeidstidsordninger kan organiseres med utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler sammen med Legeforeningen, «men er selvsagt også åpne for andre prosesser.»
– Sykehusene vil uansett videreføre arbeidet med å sikre et godt og forsvarlig pasienttilbud og samtidig gode, forutsigbare og trygge arbeidstidsordninger for både leger og andre medarbeidere - og selvsagt med fortsatt tett medvirkning fra de tillitsvalgte, sier Bratten.
Tap, også på lønn
I tillegg til at tariffavtalen videreføres uten endringer, har Rikslønnsnemnda fastsatt et lønnsoppgjør på 2,4 prosent fra dagen arbeidet etter streiken ble gjenopptatt, 12. oktober. Også her hadde Akademikerne et annet syn på saken, og mente tillegget burde vært gjeldende allerede fra mai 2016.
– Jeg er også skuffet over at årets lønnstillegg på 2,4 prosent først utbetales fra det tidspunkt streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd. Denne konflikten har ikke dreid seg om lønn, og lønnstilleggene burde derfor ha vært utbetalt som normalt. Dagens kjennelse vil utvilsomhet føre til mer uro og mer mistillit i sykehus. Det er svært alvorlig, sier Frøyland.
Akademikerne og legene har gjennom hele prosessen stått på at de de kaller et «kollektivt vern» ved fastsetting av arbeidstidsordninger ut over arbeidsmiljølovens grenser «er av avgjørende betydning for et velfungerende arbeidsliv».
– Derfor et det mer enn problematisk at en fagforening tvinges til å videreføre vidtgående unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, uten at arbeidstakerne sikres slikt kollektivt vern, sier Frøyland.
Akademikerne gjentar i mandagens melding at de mener Rikslønnsnemnda ikke har kompetanse til å fastsette unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, og tar derfor tvisten til Arbeidsretten.
