«En større prinsipiell kamp er i gang i norsk arbeidsliv»

Flere streikeaksjoner har preget årets tariffoppgjør. Vårens hotellstreik og den nylig avsluttede sykehusstreiken, samt den pågående lokførerstreiken har fått mye oppmerksomhet - og bred støtte i fagbevegelsen.

Fellesnevneren er at lønn og økonomiske motiver ikke er prioriteten. Som Dagens Perspektiv tidligere har skrevet, har det ikke vært mange kroner å kjempe om i årets oppgjør.

I stedet er det lokal forhandlingsrett, arbeidstidsordninger, pensjon, medbestemmelse og utdanning det kjempes for. Dette gjelder også for en rekke avtaler som ble rodd i havn før streikeaksjoner ble iverksatt, inkludert en knallhard meklingsprosess om frontfagene.

Det var de store, prinsipielle spørsmålene som var tema på Eidsvolls plass, også onsdags kveld. Spekter, og spesielt leder for arbeidsgiverorganisasjonen, Anne-Kari Bratten, fikk hard medfart. Det ble blant annet vist til at Bratten mener flere av kampsakene ikke hører hjemme i en tariffavtale, som lokføreres utdanning, og at dette er noe myndighetene skal fastsette.

– Spekter og Bratten vil rive ned den norske modellen, runget det igjen og igjen ettersom appellene ble holdt, blant annet fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes, konstituert leder i Akademikerne, Marit Hermansen, og leder for Yngre legers forening, Christer Mjåset.

Det er en større prinsipiell kamp som pågår, mener Akademikernes forhandlingsleder Rune Frøyland:

– De streikene som pågår dreier seg om prinsipper og ikke om penger, og det er interessant. Alle dreier seg nok litt om hvem som skal styre og hvem som skal bli lyttet til. Og det sier kanskje noe om at arbeidsgiversiden i Norge vil ha et mye mer fleksibelt og indiviuelt styrt arbeidsliv, og da får man denne type konflikter, sier han, og garanterer samtidig at slike konflikter ikke dør hen kun fordi årets sykehusstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Han får støtte av Mjåset i Yfl, som mener det er realistisk å få gjennomslag for arbeidstakernes krav i den forestående Rikslønnsnemnda:

– Det vi vet er at det ikke slutter med dette. Det å kjempe om prinsipper, og ikke penger, er en større trend i norsk arbeidsliv, og vi er beredt på å fortsette kampen - og det tror jeg den kommer til å gjøre.