audun lysbakken

Det er ikke mye vi har hørt til Audun Lysbakken i sommer. Han i likhet med de fleste andre profilerte SVere, har hatt ferie. De satte vararepresentant Aksen Hagen på «medievakt». Han har  gjort sitt beste, men SV ville selvsagt nådd lenger ut om Audun Lysbakken hadde kastet seg innpå i debatten om romfolket, lederlønninger, oljepolitikken og EU-krisen, for eksempel. Men har Lysbakken ferie, så har han det. Da prioriterer han familien og å gjøre noe annet enn å drive politikk. Forståelig nok.

Når det gjelder politiske topposisjoner, er det ikke rettferdighet som gjelder. Erik Solheim er en dyktig statsråd, har bøttevis av erfaring og tillit i ulike miljøer, en sterk posisjon i SV, og han er en støttespiller for Audun Lysbakken. Nå må han takke for seg i regjeringen sammen med Tora Aasland. Mediene mener å vite at Solheim er kraftig skuffet. Sannsynligvis har han regnet med at han ville få fortsette i en ministerpost.

Harald Nybøen trakk seg i går fra jobben som departementsråd i Barne,-likestillings og integreringsdepartementet (BLD). Det kom ikke som en bombe etter Audun Lysbakkens redegjørelse mandag. Han fremstilte det nærmest som normalt at millioner av kroner blir tildelt i strid med regelverket og at dette har pågått i årevis. Han tok ansvar for den «ukulturen» som hadde utviklet seg og som han har operert i. Det Lysbakken ikke minnet om, var at det er embetsverkets oppgave å sørge for at lover og regler blir fulgt.

Hadde denne saken handler om en bevilgning på 154 000 i jenteforsvarskurs i regi av en SVs ungdomsorganisasjon uten offentlig utlysning, ville Audun Lysbakken overlevd som statsråd uten problemer. Hadde det dukket opp et par e-poster til som hadde bekreftet det en allerede visste, ville det ikke hatt så mye å si. Det Lysbakken fortalte i går, kunne verken han eller andre statsråder kommet seg unna med. Det er ikke bare snakk om en bevilgning i strid med økonomireglementet. Det finnes en rekke eksempler på slike regelbrudd.

Klassekampen har gjort en opptelling som viser at 13 av 22 statsråder i den rødgrønne regjeringen siden 2009 har opplevd at opposisjonen har bedt dem gå av, med varierende stemmestyrke og oppslutning riktignok. Audun Lysbakken har ikke så mye å frykte når Jens Stoltenberg alt har gjort det klart at han har full tillit til ham. Det er vanskelig å forestille seg at det dukker opp noe i denne saken som kan gjøre den verre enn den alt er. Men en kan aldri vite.