aslak bonde

Trump og Brexit-bølgen kan kanskje treffe Norge til høsten, men vårt Brexit-øyeblikk kom egentlig for nesten 45 år siden. Etter 1972 har populismen blitt delvis integrert i det politiske systemet – noe også statsrådsskifter viste.

Statsminister Erna Solberg fremstår ikke nå som en trygg og klok leder. Mye tyder på at det først og fremst skyldes politikk. Hun tvinges til dårlig lederskap av samarbeidspartier som er mer opptatt av seg selv enn av regjeringens overlevelse.

Hvis det ikke blir noen budsjettavklaring på Stortinget innen starten av neste uke, betyr det at det faktisk kan bli regjeringskrise. Men det er også mulig at budsjettforhandlerne spiller med oss – at de er avhengig av at krisetruslene oppfattes som reelle.

ANALYSE: USAs kommende president er kanskje opptatt av å få et godt ettermæle. Da trenger han hjelp til å finne andre politiske svar enn de han lanserte i valgkampen. Norge kan gjøre seg interessante ved å hjelpe til med å finne de svarene.

Økonomen Raj Chetty minner om at kampen mot ulikhet dreier seg om mer enn skattepolitikk. Han legger mest vekt på at alle skal ha like mulighet til å lykkes, og da blir skole- og boligpolitikk vel så viktig. Resultatet for den norske debatten er at frontene blir mindre klare.

Regjeringen vil bli presset til å gjøre flere klimapolitiske krumspring denne høsten. Dersom den overlever, må forsvarslinjene flyttes. Neste års valgkamp kommer fremst av alt til å dreie seg om svak jobbvekst og skattelettelser.

Ny teknologi og nye forretningmodeller fører til nytenkning både i næringslivet og i politikken. Når små og store bedrifter begynner å låne maskiner av hverandre og deler på spisskompetansen, aner man konturene av en slags konsernmodell der Norge er merkenavnet.

En stadig mer uforståelig politisk kamp om næringsminister Mælands utnevnelse av styreleder i Statkraft forsøkes nå å bli omgjort til en viktigere diskusjon om Statkrafts rolle og Norges fornybarsatsing. Lite tyder på at forsøket vil lykkes.

I et feriestille Norge har nyhetene fra resten av verden bekreftet inntrykket av at den gamle politiske orden står for fall. Om det skulle skje, vil tabloidiseringen av politikken være én av de viktigste forklaringene.

Valgkampen er gjenkjennelig – med tragiske historier om eldreomsorgen og kartlegginger som viser at det er alt for lite ressurser i sektoren. Men noe er nytt: Velgerne ser ikke ut til å tro at det hjelper med mer penger.