Gjort er gjort og spist er spist

Undersøkelsen, som er gjennomført av Chef, spurte 1466 ledere om sine beslutningsvaner. Majoriteten opplever seg selv som rasjonelle; hele 47 prosent svarer at de tar avgjørelser basert på logikk, mens bare ti prosent mener at de følger magefølelsen. Resten følger en kombinasjon.

Hjerneforsker Katarina Gospic uttaler til Chef at dette er en feilrepresentasjon:

– Den aller vanligste myten innen beslutningstaking er at vi er utrolig rasjonelle av oss, og det er helt feil. Vi er følelsesmessige beslutningstakere som har den samme hjernen som for 40.000 år siden.

Det finnes ingenting som tilsier at vi blir bedre beslutningstakere med mer informasjon

Mange beslutninger er komplekse, og det vil være umulig å budsjettere for alle mulige utfall og nyanseforskjeller. Noen ganger er det derfor en magefølelse eller en «innsikt» som gjør at vi tipper den ene eller andre veien.

– Forstår man ikke dette risikerer man å ta mange dårlige avgjørelser, mener Gospic, som legger til at bildet ikke er svart-hvitt. Vi handler ut i fra en kombinasjon av følelser og rasjonalitet. Noen dager er den følelsesmessige siden størst, mens andre dager er man mer rasjonell, sier hun.

Følelse eller faktabasert

Fornuft eller følelser til side – 77 prosent av lederne som deltok mener at de alltid eller ganske ofte har tilstrekkelig mye fakta på bordet før de tar en avgjørelse. Og hele ni av ti mener at de har kunnskap, mandat og ressurser til å ta beslutningene sine.

Ari Riabacke har doktorgrad i risiko- og beslutningsanalyse, og mener at når det gjelder informasjon er det ikke alltid slik at mer er bedre.

– Det finnes ingenting som tilsier at vi blir bedre beslutningstakere med mer informasjon. Det er derimot lurt å kunne ta avgjørelser uten alle fakta på bordet. Du kommer aldri til å ha fullkommen informasjon uansett.

Erfaring er fint

To tredjedeler av lederne mente at det blir lettere å fatte beslutninger ettersom ledererfaringen øker.

Både Riabacke og Gospic tilføyer at dette i de aller fleste tilfeller gjelder beslutninger innenfor et kjent område eller bransje. Men erfaring er ikke alltid en fordel.

– Verden forandrer seg raskt, og nye situasjoner som aldri før har oppstått vil oppstå. Da trenger ikke erfaring lenger å bety noe, sier Riabacke. 

Beslutninger skrevet i stein

86 prosent av lederne svarte at de ikke bekymrer seg over beslutningene sine, og at de ikke har noen store problemer med å legge bort tankene rundt beslutningen i etterkant. Ni av ti svarer også at de sjelden angrer på beslutningene de har tatt.

Deltakerne ser heller ikke ut til å endre spesielt mye på avgjørelsene sine. Syv av ti svarer at de gjør om på beslutningene sine bare noen få ganger i året.