KrF er stuende fullt av eksperter på å skape forvirring om eget ståsted. De burde i det minste klare å holde fast et helt år på den strategien de har valgt.

For Jonas Gahr Støre gjelder det å ta styringen når Ap-ledelsen nå møter betydelig intern motstand etter å ha lagt seg tett opp til Frp i innvandringspolitikken.

Ap kan avbryte jakten på Trond Giskes etterfølger. Alt tyder på at Giske selv gjør de endringer som er nødvendige for at han rimelig raskt kan stå fram som en ledende politiker i Ap.

Når sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen opptrer truende overfor styrelederen i Helse Nord, forteller det både om et engasjement på avveie og alvorlig sviktende dømmekraft.

Den som ender opp med å lede et splittet politisk parti, må regne med å bli beskrevet som en mislykket leder. Martin Schultz i Tyskland og Theresa May i Storbritannia trekker ulike konsekvenser.

Problemet er at det er langt flere menn enn kvinner som vil jobbe framfor å være hjemme med barn, og at de ikke bryr seg med kjeften fra Linda Hofstad Helleland.

Renskåren oljepolitikk har ikke noe i rettssalene å gjøre. Klimasøksmålet mot staten tyder på at Stortinget ikke så farene for jus på avveie da de førte inn en mengde menneskerettigheter i Grunnloven.

Når Kunnskapsdepartementet pålegger universitetene å utlevere resultatene av arbeidsmiljøundersøkelser, blir det blir færre undersøkelser og de blir mindre nyttige.

Regjeringen kan igjen bli lokomotiv i en ny reform med Ap som haleheng, med mindre de bestemmer seg for å sette seg på bakbeina.

Når Arne Johannesen kritiseres av personer høyere på strå i politiet for å refse Sylvi Listhaug for sin «monster–retorikk», illustrerer dette en underdanighetskultur som bidrar til at det ikke blir nok kraft i politiets lederskap.

Den som ikler seg en varslerkappe kan ikke forvente å få diktere pressens behandling av egen sak. I saken om Trond Giske var Nettavisen den eneste som gjorde jobben sin.

Det er mye som bør stempels som etisk forkastelig og uakseptabelt uten at de må forbys i lovs form, og det byr på problemer når man skal sende byråkrater inn i intimsfæren for å trekke grenser mellom hva som er vågal flørting og uakseptabel trakassering.

Politikere surrer i sin egen rolleforståelse når de denger løs på Anne-Kari Bratten for at hun har vært for steil i forhandlingene med legene, skriver redaktør Magne Lerø.

Jonas Gahr Støre anklages for å ha ofret Trond Giskes rettsikkerhet på #metoo-alteret. Normal rettssikkerhet vil måtte vike når #metoo-bølgen slår inn over en kjent person - og mediene leder an i forhåndsdømming, skriver redaktør Magne Lerø.

Fagforbundet protesterer, men det er meningen at akademikere skal ha en bedre lønnsutvikling. Bremsene bør imidlertid settes på for ledere, skriver redaktør Magne Lerø.

Flyktningene endrer Europas selvforståelse. I forsøket på å stenge grensene så godt det lar seg gjøre, settes menneskerettigheten til side og Europa er i ferd med å oppgi rollen som veiviser for verden, skriver Magne Lerø.

Når en varsler ikke vil anmelde sin egen sak, bør politiet holde seg unna. Forsøk på å gjøre varslinger til straffesak, vil føre til færre varsler og mindre opprydning, skriver redaktør Magne Lerø.

Høyre har prioritert hva de har ansett for å være i partiets interesse. Så raknet hele forsvarsverket og Erna Solberg blir stående som en leder som ikke har fulgt med i timen.

Politifolk er vant til bråk og spetakkel. Odd Reidar Humlegård takler det rimelig bra også på direktørnivå, selv om det er mange som ikke synes han leder godt nok, skriver Magne Lerø.

Odd Reidar Humlegård er det beste politiet kan stille opp med på ledelsesfeltet. Likevel er det en utbredt oppfatning at han ikke fungerer godt nok som sjef viser vår omfattende toppsjefanalyse

Selv om Venstre har fått tre statsråder, har ikke Frp mistet noe statsrådsmakt.

Arbeiderpartiet har gjort helomvending og vil skrote tilbakevirkende kompetansekrav til lærere i håp om å hindre den lærerkrisen det politiske flertallet styrer inn i med åpne øyne, skriver Magne Lerø.

Når det skal strammes inn, hjelper det ikke at regjeringserklæringen flommer over av gode intensjoner på det kulturpolitiske området.

Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande har bestått prøven med en regjeringserklæring som var mer konkret enn en kunne forvente.

Med Venstre som en del av regjeringen øker sjansene for at Erna Solberg kan bli statsminister også i neste periode. Derfor vil hun sørge for at Siv Jensen og Trine Skei Grande forblir enige og forlikte så lenge som mulig, skriver redaktør Magne Lerø.