Seierskvinnene

Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande framsto som seierskvinner i går. Ingen vet hvor lenge de vil inneha denne posisjonen. Når mediene forsøker å finne ut hvem av dem som har fått størst gjennomslag i den nye regjeringsplattformen, avviser de at det er her er snakk om en gull, sølv og bronse. Det er uavgjort, delt førsteplass. De står alle tre øverst på seierspallen. Slik vil de at vi skal se det.

Likevel. Trine Skei Grande han størst grunn til å juble. I vår skulle hun tvinge Erna Solberg til å kjeppjage Frp ut av regjeringen og Venstre og KrF skulle ta Frps plass. Utspillet hennes var så pass rabiat at hun fikk tydelig beskjed fra sine egne om at hun hadde gått over streken i sin iver etter å drive politisk spill. Noen uker seinere forsto Grande at hun verken hadde eget parti eller velgerne med seg på råkjøret mot Frp. Hun gikk til valg på at Venstre uansett skulle støtte Erna Solberg, men i regjering med Frp skulle hun ikke. Det gikk ikke mange uker etter valget før mediene kunne melde at Venstre var i ferd med å ombestemme seg. De ville heller være med regjeringen enn å stå utenfor. Til slutt meldte Trine Skei Grande at hun var rede til å svelge kamelen Frp. Det har vært meget krevende forhandlinger. Siv Jensen har ikke gitt ved dørene. Resultatet har Trine Skei Grande all grunn til å være fornøyd med.

Til slutt meldte Trine Skei Grande at hun var rede til å svelge kamelen Frp

Aftenposten lister opp 10 saker hvor Venstre har vunnet fram og 10 saker Frp har fått gjennomslag for. Det er en drøm av en artikkel for Trine Skei Grande. Selv om Venstre ikke har mer enn rundt fire prosent av stemmene, og under 10 prosent av det Frp og Høyre har til sammen, har de fått synlig gjennomslag i den politikken regjeringen skal føre. Trine Skei Grande finner seg ikke i å sitte nederst ved regjeringsbordet.

Når Skei Grande i dag kan lese i mediene at det er de som mener Venstre har kommet best ut av forhandlingene, har hun fått mer enn det hun kunne håpe på. Det riktignok er et skår i gleden at en og annen sier de vil melde seg ut av partiet og at andre sier de ville vurdere å gjøre det. Det hadde Skei Grande regnet med.

Venstre burde klare å gå fram på de neste meningsmålingene. Hvis det ikke skjer, har ledelsen i Venstre grunn til å være bekymret. Det skal mye til at Venstre klarer å krype oppover på meningsmålingene når regjeringsslitasjen etter hvert vil melde seg. Skjønt det er slett ikke sikkert. Erna Solberg har funnet en metode som motvirker regjeringsslitasje. Hun er raus med å la partiene få markert sine primærstandpunkter mot å være lojal mot det kompromisset regjeringen til slutt blir enige om.

Når Venstre har fått så pass sterkt gjennomslag, skyldes det at Erna Solberg og Siv Jensen har innsett at Venstre vil få gjennomslag enten de er i eller utenfor regjeringen. Det er ikke til å unngå at Venstre og KrF får et sterkere gjennomslag enn det deres størrelse tilsier.

Siv Jensen kan stå fram som seierkvinne fordi Venstre har gitt Frp annerkjennelse som et parti det går an å samarbeide med. Frp er ikke lenger er parti som man ikke kan stole på eller som en må holde seg langt unna fordi de representerer et annet menneskesyn, slik Kjell Magne Bondevik har sagt det. Frp er som partier flest. Med Venstre – og etter hvert kanskje også KrF – i regjering, kan tanken om å holde Frp utenfor en borgerlig regjering være begravet for alltid. Det kan Siv Jensen inkassere som en seier.

Er det noen som har grunn til å regne seg som en seierskvinne, er det Erna Solberg. Hun har vunnet en samarbeidsseier. Det et ikke en lang liste med saker Høyre kan sies å ha fått gjennomslag for. Det er ikke så viktig for statsministeren. Det er retningen hun er opptatt av. Det blir nok politikk som bærer Høyres merke når hun er statsminister. Hun er kompromissvillig og fleksibel på hva som blir resultatet i de enkelte sakene som er til behandling. Det er summen som teller. Erna Solberg har all grunn til å være fornøyd med å ha fått på plass en regjeringserklæring som ikke bærer preg av at de har gjemt unna og dekket over en rekke stridsspørsmål.

Om den nye blågrønne regjering blir en sterk eller svak regjering, vil framtiden vise. Det vil ikke minst avhenge av hvor hardt KrF vil kjøre i opposisjon. Det har neppe Knut Arid Hareide klart for seg. Han var på skitur i går og hadde ikke fått lest regjeringserklæringen før han ga sin første kommentar. En ting kunne han si. Det blir ikke mer liberalisering av alkoholpolitikken. Det skal i alle fall han sørge for.