Politikere skjærer ut

Det gikk nesten to år før Spekter, som er arbeidsgiverorganisasjonen til legene, og Legeforeningen fant en løsning på konflikten knyttet til lønnsoppgjøret i 2016.

Først fikk vi en utmattende legestreik som staten til slutt løste med tvungen lønnsnemd. Spekter fikk medhold i Rikslønnsnemda og Legeforeningen vant fram i Arbeidsretten. Nå sto ny behandling i Rikslønnsnemda for tur. Fem minutter før fristen lyktes de å forhandle fram en løsning. Legeforeningen fikk gjennomslag for sitt hovedkrav om at turnusen skal sette opp som et fast rullerende mønster. Legeforeningen er så fornøyd med at det fikk støtte for dette at de regner oppgjøret som en full seier. Streik og bråk hadde ikke vært nytteløst.

På forhånd hadde flere eksperter regnet med at Legeforeningen ikke ville vinne fram med en helt annen ordning enn det som gjelder for andre yrkesgrupper i sykehusene. Når Legeforeningen vant fram med sitt krav, skyldes det at avviket fra bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven er så omfattende, at Legeforeningen er en knallsterk fagforening og at politikere heller vil betale høytlønnede leger det de krever framfor kaoslignende tilstander i sykehusene.

Nå rykker Olaug Bollestad (KrF), leder for helsekomiteen på Stortinget, ut med påstander om at Spekter opptrer arrogant.

– Det er viktig for meg å si at arbeidsgiverorganisasjonene i sykehusene ikke må bli så høye på seg selv. Vi må se en annen tone enn vi har sett de andre årene, sier Bollestad til Dagens Næringsliv (DN) og understreker at det i trepartssamarbeidet er viktig å lytte til de som har skoene på.

Det er merkverdig å bruke betegnelser som arrogant om en arbeidsgiverorganisasjon. Personer kan være arrogante. En organisasjon kan stå for hardt på kravene. Det må være det hun mener. Bollestad mener ledelsen i sykehusene skal være mer opptatt av å komme de ansatte i møte. Det er et greit standpunkt. Konsekvensen av det blir fort at bevilgningene ikke strekker til i forhold til det sykehusene forventes på utføre.

Verre er det med Kjersti Toppes kommentar til forhandlingsresultatet. Hun hevder Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, må ta en del av ansvaret for at konflikten ble så langdryg.

– Hun har vært lite forsonende. Hun har valgt en nedbrytende og farlig måte som har skapt sterke reaksjoner, også hos politikere, sier Toppe til DN.

Toppe tar kvinnen framfor ballen

Toppe tar kvinnen framfor ballen. Den utrerte utgaven av samme feilslutning serverer Bjørnar Moxnes, leder for Rødt:

– Bratten må gå. Bratten har demonstrert at hun er komplett uegnet til å skape den samarbeidsånden som skal til for å sikre god drift av sykehusene, sier Moxnes.

Spekter trenger ikke bry seg med at Moxnes og Toppe svinser rundt med sablene sine i et forsøk på å ramme Bratten. Bratten gjør jobben sin. Det er ikke hun som bestemmer hvor hardt Spekter skal stå på kravene. Spekter-sjefen får sitt mandat fra ledelsen i sykehusene. Anne-Kari Bratten driver ikke et solospill.

– Jeg har vært opptatt av å argumentere sterkt og tydelig for hvorfor våre medlemmer mener det de mener, sier hun.

Slik er det gjerne i forhandlinger der parter står steilt imot hverandre. Da får en tåle skarp argumentasjon. Den form for personliggjøring som Moxness og Toppe bedriver, er en uting. De bommer i sin rolleforståelse som politikere når de angriper den styret i Speker har valgt til å lede virksomheten.

Sylvia Brustad er ny direktør for helsevirksomheten i Spekter. Hun leder forhandlingene som førte til enighet. Det kan være positivt få inn nye koster i fastlåste forhandlinger. Men når det kom til enighet, er det ikke fordi Brustad har helt andre personlige egenskaper enn Bratten. Det ble enighet fordi sykehusene ikke ville at konflikten med legene skulle eskalere. Bratten hadde også klart å få i stand en enighet når oppdragsgiver ønsket det. Før vi vet ordet av det, kan det bli Brustad som leder forhandlinger som ender opp med en ny streik, med mindre Spekter gjør som Bollestad mener da, å lar de ansatte få det de krever.

Spekter trenger ikke bry seg med at Moxnes og Toppe svinser rundt med sablene sine i et forsøk på å ramme Bratten

Kjersti Toppe hevder for øvrig at arbeidsgiverne i sykehusene har fått for stor makt, at balansen i trepartssamarbeidet er forrykket og at det er et problem for hele samarbeidet. Det er vel ikke Anne-Kari Bratten som har skyld i dette også? Det er vel grenser for hva en Spekter-sjef med evne til å spissformulere seg kan gis ansvar for?

Når Spekter vinner fram i Rikslønnsnemda, men blir stoppet i Arbeidsretten, viser det at konflikten var reell nok. Avgjørelsene i de to instansene danner presedens som kan være nyttige i framtiden.

En liknende strid i Norwegian fikk sin endelige konklusjon fredag. Flyselskapet ble frifunnet av Borgarting lagmannsrett i striden om hvem som har arbeidsgiveransvar for piloter og kabinansatte. Borgarting lagmannsrett har dermed kommet til motsatt konklusjon av det Asker og Bærum tingrett gjorde da saken ble behandlet der i 2016. Det ble full seier til Norwegian. Nå har vi en rettsavgjørelse som vil få betydning for omorganiseringer som følge av at en virksomhet ekspanderer internasjonalt.

Mye bråk, men det er godt for noe.