Det ble Siv Jensens dag i møte med Stortingets kontrollører. Christine Meyer nekter å ta inn over seg at hun fikk sparken fra SSB fordi hun mislykkes som sjef i motvind, skriver redaktør Magne Lerø.

I KrFU har en #metoo-varsling ført til en strid som minner om beinharde kamper en kan lese om det i Det gamle testamentet.

Det er ille at Israel nekter representanter for organisasjoner som har tatt til orde for boikott av Israel å reise inn i landet. Like ille er det at regjeringen har planer om å frata disse organisasjonene statsstøtte, skriver redaktør Magne Lerø.

Sentralstyret i Ap kan puste lettet ut, men de aner ikke hvor mange nye problemer som blir skapt etter at «problemet Giske» er løst.

Hvis det interne notatet Nettavisen omtaler er riktig, er det Giske har fortatt seg neppe jus–mat. Juristen Hadia Tajik får si hva hun vil. Da er det mangel på folkeskikk og etisk dømmekraft det handler om, skriver redaktør Magne Lerø.

Christine Meyer viste mangel på dømmekraft da hun på 18 dager brukte 448.000 kroner på et PR-byrå som bisto henne i striden mot Siv Jensen.

Ved å ikle seg noe som likner en dommerkappe, er Jonas Gahr Støre i ferd med å tilta seg en autoritet som Trond Giskes støttespillere neppe vil akseptere.

Jonas Gahr Støre har rimelig kontroll i en kaotisk situasjon. Om ikke verre saker dukker opp, vil Giske kunne overleve om han gjør bot og endrer oppførsel, skriver redaktør Magne Lerø.

Nyttårsforsettet for politikerne bør være å få tatt skikkelig nakketak på de globale markedsaktørene som truer demokratiet. Hvis der er mulig, da.

Jonas Gahr Støre kan være fornøyd med at han slipper å bruke mye tid på «den lille flokken» av EØS–motstandere i eget parti.

Ved å rykke ut mot Trond Giske har Hadia Tajik svekket sin posisjon i partiet – eller styrket den om det skjer endringer i maktforholdene.

Ingen har mandat til å rydde opp i et parti. Det er medlemmer og tillitsvalgte som avgjør om Trond Giske skal beholde den posisjonen han har i partiet.

Det er ikke lenger slik at politikerne kan holde seg til politikken og holde privatlivet unna. De sliter mest i KrF og Ap fordi #metoo har snudd opp ned på den oppfatningen.

Norges Idrettsforbund har gjennomgått en kulturrevolusjon til det bedre under Tom Tvedts ledelse, men han får stort sett bare pepper og krav om å gå av.

Politikerne konkurrerer om å bekymre seg for de økende forskjellene. Økt skatt på arv og kapital vil hjelpe, skriver redaktør Magne Lerø.

Bent Høie ville effektivisere med Norsk Helsenett, men har så langt endt opp med en byråkratisk overbygning der kostnadene løper løpsk og underliggende etater rister oppgitt på hodet.

Splittelsen i EU om hvordan de skal løse flyktningkrisen når nye høyder. Og verre vil det bli når EU må samle seg om en strategi i forhandlingene om Brexit.

Ap prøver å komme på offensiven med et konstruert #metoo-utspill i allianse med Aftenposten, nye store grep varsles i Klassekampen, mens Dagens Næringsliv opptrer som nyttig idiot for Giske-kritikerne i partiet, skriver Magne Lerø.

AFP er en svindyr ordning med sviktende bærekraft. Den bør gjøres mindre attraktivt for arbeidstakere flest, mens flere «uheldige» bør omfattes av den.

Sylvi Listhaug etterlater ingen tvil om at hun vil gjøre som Stortinget bestemmer, men først vil hun få avdekket hvor surrete opposisjonen opptrer ved å stille dem 26 spørsmål.

Hvis regjeringen på sikt ser for seg endringer i sykelønnsordningen som innebærer lønnstrekk ved sykdom, kan det være et fornuftig første skritt å droppe IA-avtalen, skriver redaktør Magne Lerø.

Davy Wathne skulle nok ønske det fortsatt var plass til folk som er så frekk i kjeften som han er, men når han oppfattes som et problem for både ansatte og ledelsen tar han på seg skyld og sier takk for seg.

Det er naivt å tro at mange flere innvandrerkvinner vil komme i jobb og bli bedre integrert bare man fjerner kontantstøtten.

Politiets særorganer forsvarer det bestående og ber tynt om å få slippe å bli kastet inn i reformkverna i politiet.

Det blir mye vond kamelsluking i regjering, men det er størst sjanser for å holde seg over sperregrensen ved å framstå som er borgerlig parti, skriver redaktør Magne Lerø.