Mer makt til regionene

Ekspertutvalget som ble nedsatt for å vurdere om det er grunnlag for å overføre flere oppgaver til de nye fylkeskommunene, leverte i går en kraftpakke av en regionsreform. De flesker til med å foreslå nedleggelse av seks etater: Siva, Kompetanse Norge, IMDi, Statped, Distriktssenteret og Bufetat. Mer enn 4700 arbeidsplasser blir berørte.

Det kommer til å bli bråk. Protester fra ansattes organisasjoner er alt registrert. De protesterer blant annet på at de ansatte ikke har vært representert i utvalget. Der hadde de ikke noe å gjøre, for det var et ekspertutvalg som ble nedsatt, ikke et utvalg der flere syn skal være representert for å se om det er grunnlag for å finne samlende løsninger.

Da kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fikk overlevert rapporten, sa hun seg verken enig eller uenig i det ekspertene foreslår. Hun sender saken på høring med seks ukers frist.

Høyres primære standpunkt er at vi burde droppet fylkeskommunen. De mener det holder med stat og kommuner. Det er det ikke flertall for i Stortinget. Da får vi i alle fall begynne med å lage færre fylker, tenkte de i Høyre – og det fikk Jan Tore Sanner Stortinget med på. Når vi har fått halvert antallet fylker, er det mulig å gi de større ansvar for oppgaver som staten i dag har ansvaret for. Det er både flertallet på Stortinget og regjeringen enige om. Diskusjonen framover vil nå handle om hvor drastisk en skal gå til verks.

I evalueringen etter valgnederlaget konkluderte Arbeiderpartiet at det var feil å inngå forlik med regjeringen for å redde den ene reformen etter den andre. De skulle bli mer vriene og politisk vanskelige å ha med å gjøre. Det er ikke godt å si hva det skal bety i praksis.

Erna Solberg har fått en ny mulighet til å markere regjeringen som et lokomotiv for reformer det er, eller burde være, bred enighet om. Denne gangen kan ikke Trygve Slagsvold Vedum spille om igjen den gamle plata si om at «dette bare betyr enda mer sentralisering». Her er det snakk om å flytte makt fra staten over til regionene. Noe av virksomheten som foreslås nedlagt ligger riktignok utenfor Oslo. Da er det snakk om å fordele denne aktiviteten ut over 11 regioner.

Denne gangen kan ikke Trygve Slagsvold Vedum spille om igjen den gamle plata si om at «dette bare betyr enda mer sentralisering».

I dag har fylkeskommunene samlet et budsjett på 75 milliarder kroner. Om det går som ekspertene foreslår, vil budsjettet øke til om lag 100 milliarder. Det er ikke plankekjøring for staten å gi fra seg den direkte styringen av så mange milliarder. Det som kan skape større bekymring er den oppsplitting av fagmiljøer som blir konsekvensen av det ekspertene foreslår. Høyre har begrunnet flere av sine reformer med behovet for å utvikle sterkere fagmiljøer. Her går en motsatt vei. Fagmiljøene er ikke så store at de kan splittes i 11 deler uten at noen av de 11 stedene blir stående uten den nødvendige kompetanse på enkelte områder. Dette kan en i noen grad motvirke ved å la en region få et nasjonalt nettverksansvar. Bringes det for tunge argumenter mot å splitte opp enkelte fagmiljøer, bør de kunne forbli samlet under statens beskyttende vinger. En må ikke gjøre alt ekspertene forslår med en gang. Det kan være fornuftig å begynne med de som ikke oppleves som blytungt og kontroversielt og høste erfaringer.

Erna Solberg er lite opptatt av Høyres primærstandpunkter. Det er retningen som teller. Og det er mye som går i Høyres retning for tiden.

En annen konsekvens av oppsplitting av statlig virksomhet i 11 regioner er at det vil føre til økte forskjeller i hvordan oppgaven løses selv om det gis statlige føringer. Det vil bli utøvd skjønn og ledelse på ulike måter 11 steder.  Det er til å leve med. Det skjer i dag i kommunene. Vi lever godt med at det oppstår regionale forskjeller så lenge regionen er under folkevalgt kontroll. Det er ikke til å komme i fra at når staten gir fra seg makt, får vi ikke likhet på millimeternivå.

SV kritiserer Høyre for at de nå begynner å tale varmt om regioner som de tidligere har vært imot. De tar ikke poenget med Erna Solberg regjeringsprosjekt. Hun vil at Høyre skal stå fram som landets nye styringsparti. Da kan en ikke ri kjepphester. De må settes på stallen hvis det ikke er mulig å ri dem. En må tilpasse seg og sørge for løsninger det er flertall for. Erna Solberg er lite opptatt av Høyres primærstandpunkter. Det er retningen som teller. Og det er mye som går i Høyres retning for tiden.