Giske i manesjen

Etter at det ble klart at Arbeiderpartiet heller ikke ville ha Trond Giske med i sentralstyret, skrev Klassekampen at en nå kunne begynne å lete etter en mann med traktor som kunne fylle Giskes plass i Ap- ledelsen. De trengte en med bakgrunn fra bygda, med solide røtter i partiet, god kontakt med LO og med evne til å forstå hva som rører seg på grasrota. Denne jakten kan de avbryte. De har Trond Giske. Han bør få plass i Ap- ledelsen igjen så snart anledningen byr seg. Han bør ikke velges til nesteleder på landsmøtet i 2019, men Giske bør få plass i sentralstyret. Det er de som regner Giske som Aps fremste politiker. Men han er bortimot uspiselig i enkelte miljøer i partiet. Derfor blir han aldri leder for Ap. I alle fall ikke etter vinterens #metoo-skandale.

Det var «nye Giske» som sto fram i Orkdal lørdag. Han kom til sine egne og ble møtt med stående applaus. Han holdt en tale som må betegnes som mesterlig i forhold til å bygge opp igjen den tilliten han har mistet. Han tok selvkritikk, ba om unnskyldning, tok ansvar, ga honnør til varslere som sa ifra, innrømmet sin usikkerhet, var personlig, snakket om følelser, om frykten for at det skulle gå galt da han fikk barn og hvor lei seg han var for at hans upassende og kritikkverdige oppførsel hadde påført familien mye vondt. Giske kritiserte ikke Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik eller andre i partiet. Og så snakket han om politikk. Sirkushesten var i manesjen igjen.

Giske nådde inn til sine tilhørere – og fikk stort sett bare positiv omtale i mediene. Trond Giske er igjen Aps ledende politiker i Trøndelag. Han har nå lagt grunnlaget for å bygge opp igjen relasjonen til LO.

– Trond har jo lang erfaring. Og han er en jævlig god politisk håndverker. Uansett hvilken sak det er, klarer han å bidra til å løsninger. Det er ikke alle som har den egenskapen. Og så er han en likandes kar, sa Fellesforbundet leder, Jan Eggum til Dagbladet fredag. Han mener det er «helt sikkert, at partiorganisasjonen vil ha Trond tilbake».

– Å miste tillit betyr ikke at du ikke kan gjenvinne den. Jeg tror både det norske folk og Ap ønsker å se folk reise seg og gjøre suksess, sier Eggum.

Giske vil vinne tilbake det han har mistet

Det er nettopp det Giske akter å gjøre. Han vil ikke trå vannet som stortingsrepresentant i tre år for deretter å gå ut av politikken. Giske vil vinne tilbake det han har mistet.

Giske burde kunne fremstå som en bedre leder og politiker etter det han har vært igjennom. Mektige Giske er gjennom seks uker blitt rystet i sine grunnvoller. Giske som kunne utså enhver konflikt, gikk selv i bakken og ble ute av stand til å forsvare seg. Å oppleve et så dypt fall fra maktens tinde, endrer et menneske, enten til det bedre eller til det verre. Det ser ut til at Giske klarer å frigjøre seg fra sinnet, skuffelsen og bitterhet. Han har bedt om unnskyldning og ingen bør være i tvil om at han mener det.

For at Giske skal kunne komme tilbake, må han endre seg, betydelig til det bedre. Han må vise mer hensyn og avstå fra å utnytte egen makt på en måte som sårer andre. Noen ganger må politikere og ledere fatte beslutninger som vekker sterke reaksjoner. Da må en ikke si ting eller foreta seg noe som kan gjøre det verre enn det må være. Giske må vise at han forstår seg på følelser. Han kan ikke lenger ture fram som en suveren leder som får det som han vil.

Giske har vært en politisk vinner i over 30 år. Slikt kan en ta skade på sin sjel av. Han ble autoritær i møte med noen av de som mente å gjøre sitt beste for partiet. Det gløgge Giske har manglet, er emosjonell intelligens og varhet overfor andres reaksjoner. Bare spør diverse kvinner.

Han kan ikke lenger ture fram som en suveren leder som får det som han vil

Gisker er en intelligent, ressurssterk og med en personlighet som gir adferdsmessig handlingsrom. Giske kan forandre seg. Talen lørdag vitner om det.

Giske avslo fra å forsvare seg lørdag. Det har fått en av hans sjefsmotstandere i kommentariatet, Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv, til å undre seg. Er det den flate Giske som snakket lørdag eller er det brevskriver Giske med to advokater som vender tilbake til politikken? spør han. Svaret er at det er begge utgavene av Giske som kommer tilbake. Giske han ikke glemt den behandling partiet har gitt ham. De to kvinnene som han stått frem har fortalt historier som ligger syv og elleve år tilbake i tid. Han tilbakeviser kontant tre varsler fra de siste årene. Og Giske er like klar som før på at han ikke har bedrevet seksuell trakassering. Men dette lar han ligge.

Giske føler seg urettferdig behandlet. Han konstaterer samtidig nøkternt at han ikke får gjort noe med det. Han har alle de toneangivende mediene mot seg. Han vet at flere kommentatorer vil motarbeide han fortsatt. Det er krefter i eget parti som helst ser han forsvinner ut av politikken. Dagbladets sjefskommentator i feministsaker gir både Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng det glatte lag for behandlingen av varslene mot Giske og andre. Det er bare et lys i Ap-mørket; Hadia Tajik.

Mediene er opptatt av hvordan Giske forhold til Tajik og Giske blir. Det blir neppe nært, heller forretningsmessig. Giske er klok nok til ikke å skape et konfliktfylt forhold til ledelsen i partiet.

Makta rår. Ingen vet det bedre enn Giske. Det blir uvant for Giske å ha så lite direkte politisk makt som han har nå. Det nytter ikke å forsøke seg på store skritt mot makttoppen. Det er de mange små og tillitsskapende skritt som bringer han oppover dit han hører hjemme. Han begynte godt i Orkdal. Han fortsetter nok i samme spor.