Senterpartiet kan bli landet største parti på nyåret. Trygve Slagsvold Vedum, Jimmie Åkesson og Donald Trump har det til felles at de ikke bryr seg med maktelitens etablerte sannheter.

Økende krav til effektivitet og innsparing gjør at borgerne taper i forhold til myndighetene. Med god grunn advarer Advokatforeningen mot å svekke uskyldspresumsjonen som hjørnestein i strafferettspleien.

Orkla har da ikke gjort noe galt. De er presset av mektige Norgesgruppen til å gi store rabatter, men har klart å stå imot rabattpresset fra svakere Coop og Rema.

Det foregår mye kritikkverdig som ikke bør forbys med lov. Likevel kan det være fornuftig, endatil for KrF, å bli med på en utredning om beskyttelse av homofile, kjønnspolitikk og menneskerettigheter.

Det er på tide å kreve merverdiavgift på de dyreste el-bilene. Det finnes bedre tiltak for å få ned klimautslippene enn å subsidiere rikingenes bilkjøp.

Ap blar opp milliarder og vil endatil bruke oljefondet i et forsøk på å komme på offensiven i klimapolitikken- men uten å endre oljepolitikken.

Ved å tråkke i salaten med «NATO er hjernedød» inviterer Emmanuel Macron til å ta konsekvenser av at Donald Trump ikke er til å stole på.

Med de rødgrønne blir det lakseskatt. Det kan heller ikke utelukkes at Siv Jensen til slutt faller for fristelsen til å kassere inn noen risikofrie laksemilliarder til statskassen.

Debatten om Nav-skandalen er i ferd med å spore av i jakten på syndebukker. Det viktigste er å diskutere fundamentale endringer i Nav som styrker de trygdedes rettssikkerhet og bytte ut firkantet skråsikkerhet med skjønn og sunt folkevett.

Dagbladet må innse at det leserne vil ha, ikke er det staten krever om de vil ha pressestøtte. Staten vil bare gi støtte til dem som ikke klarer seg i det kommersielle bikkjeslagsmålet.

For tilhengere av frie markeder er det en formastelig tanke at myndighetene skal regulere forhandlinger mellom leverandører og butikkjeder. Det spørs om Torbjørn Røe Isaksen har alternativer.

Alle politikere vet det innerst inne, det blir alltid slik EU bestemmer. Men de liker det ikke. Nav-skandalen handler blant annet om politikere som trodde de kunne holde seg med et unntak for rause norske trygdeordninger.

Boris Johnson innså at han ikke hadde tilstrekkelig makt til å gjennomføre brexit 31. oktober. Nå håper han på velgerne. Risikoen er at at han bli stående igjen like maktesløs som Theresa May.

Hadde Knut Arild Hareide hørt på sin rådgiver Emil Andre Erstad om å bruke den makten han hadde, ville han vunnet kampen om retningsvalget og Jonas Gahr Støre ville vært statsminister.

Det er en avsporing å starte diskusjonen nå om hvem som skal få sparken som følge av Nav-skandalen. Politikerne bør helle overgå hverandre i å kreve høy erstatning til dem som er rammet.

Venstre faller i de grøftene de møter på sin vei. Når et parti ikke har en ledelse med tilstrekkelig autoritet, er alltid faren stor for at de leder seg selv dit de egentlig ikke vil.

I går klinket ledelsen i Norwegian til med så positive resultater at skeptikerne ble feid av banen og aksjonærene kunne juble – for eventyret fortsetter.

Hvis ledelsen ved NTNU akter å innføre ordensstraff for brysomme akademikere, kan de gjøre forholdene ved Historisk Institutt enda mer ulevelige.

Byrådserklæringen som ble lagt fram i går, viser at samarbeidet med MDG går på skinner. Det er forståelig at Martin Kolberg har begynt å drømme om at MDG skal tilpasse seg Ap i regjering også.

Statsråd Iselin Nybø får si hva hun vil. Hun har ansvaret for nedleggelsen av høyskolen på Nesna fordi hun har muligheten til å forhindre det. Statsråder kan ikke gjemme seg bak styrer.

Når det ligger an til at Trine Skei Grande fortsetter som leder for Venstre, er det ikke fordi hun er spesielt ønsket, men fordi partiet neppe klarer å samle seg om en etterfølger.

Biskopene tok innersvingen på det folkevalgte Kirkerådet og bestemte selv at Olav Fykse Tveit skal bli den øverste lederen for Den norske kirke.

Det er grenser for hvor mye tålmodighet Venstre og KrF skal smøre seg med. Tiden er inne for å splitte regjeringen om nødvendig for å få hentet hjem IS-barna og mødrene deres.

Det virker ikke som om Fellesforbundet ser det selv. Det er SV og Sp som er blitt deres parti. Jonas Gahr Støre vil styre landet og gir seg ikke ut på eksperimentell EØS-motstand eller reguleringer han frykter vil få næringslivet til å gå i revers.

To av de tre sykehusdirektørene i Helse Midt-Norge har sluttet på et halvt år på grunn av at nedskjæringer har skapt samarbeidsproblemer med ansatte. Denne saken og striden om Ullevål viser at foretaksmodellen er moden for utskifting.