Boris Johnson tapte og håper på velgerne

Ifølge Boris Johnson hadde han i dag foretrukket å ligge død i en grøft framfor å måtte konstatere at han ikke fikk Storbritannia ut av EU innen 31. oktober. Han hadde nærmest garantert at han skulle få til det, med eller uten avtale. Slik gikk det ikke. Hvis han greier det, blir det 31. januar neste år.

Boris Johnson har det i kjeften, men det er ikke samsvar mellom de ord han bruker og den makten han har. Det vet han selv, men store ord gjør seg i politikken. Han maktet å skape frykt for at han ville dra Storbritannia ut av EU uten en avtale. Det satte parlamentet en stopper for.

Det virker som om EU hadde regnet med det parlamentet ville stoppe Johnson. Hvis ikke kunne det vært at de hadde hatt mer å gi i skilsmisseforhandlingene. Det irriterte Boris Johnson grenseløst at parlamentet svekket hans forhandlingsposisjon ved å pålegge ham å fremforhandle en avtale og søke om utsettelse.

Boris Johnson fremstilte seg selv som en okse som er i stand til å stange ned hvem det skal være og brøyte seg vei dit han vil. Slik er det ikke i politikken

Det er lov for ledere å forsøke seg. Boris Johnson fremstilte seg selv som en okse som er i stand til å stange ned hvem det skal være og brøyte seg vei dit han vil. Slik er det ikke i politikken. Hans politiske motstandere er ikke reddharer. De er væpnet til tennene, klare til krig, en krig de akter å vinne.

Boris Johnson ble nedkjempet, men nå må de møte ham i et slag i åpent lende som blir avgjørende for Storbritannias framtid. Boris Johnson ble tvunget til å skrive ut nyvalg 12. desember. Opposisjonen under ledelse av Jeremy Corbyn forsøkte i det lengste å hindre det med henvisning til at han ville ha garantier for at det ikke ble en brexit uten avtale med EU. Han forsto ganske raskt at han han ville tape stort på å forhindre et valg.

Når nasjonalforsamlingen i et land ikke makter å samle seg om et vedtak, må de gå tilbake til velgerne. Så får en håpe de klarer å sette sammen et styringsdyktig flertall. Demokrati tar tid – og det koster. Men det virker. Selv om Storbritannia er i krise, bryter ikke landet sammen. De er med i EU og EU-kverna maler som den pleier.

Politikerne i Storbritannia kan ikke holde på med EU-saken i all evighet. Det har de innsett. Derfor fikk også Boris Johnson flertall for den avtalen han har forhandlet fram med EU, men de ville ha tid til å behandle saken skikkelig.

Mest sannsynlig får Boris Johnson styrket sin posisjon i parlamentet gjennom et valg. Da er det bare å få banket avtalen igjennom. Men valg er valg. Det kan skje at de som er motstandere av brexit får flertall. Da går det mot ny folkeavstemning om EU. I så all er det ja eller nei til en ferdig forhandlet skilsmisseavtale folket må stemme over. Det blir en parallell til de to folkeavstemningene om EU-medlemskap vi har hatt i Norge.

Med valget i desember har britene kommet seg på rett spor. Så får de avvente det resultatet demokratiet gir.

Boris Johnson har kjempet som en løve for brexit. Han oppnådde ikke nevneverdig mer i forhandlingene med EU enn Theresa May. Eller rettere sagt, han forhandlet fram en løsning på Nord Irland-spørsmålet som Theresa May ville utsette. Det er en fordel at mest mulig er avklart når en skal forete en dramatisk utmeldelse. Slik sett har Boris Johnson oppnådd en bedre avtale.

Det var en utbredt oppfatning i parlamentet at det var mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU. Der tok de feil.

Theresa May hadde ingen mulighet til å få den avtalen hun forhandlet fram vedtatt fordi det var en utbredt oppfatning i parlamentet at det var mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU. Der tok de feil. EU har vært den sterke part i forhandlingene og de har ikke gitt mer en høyst nødvendig. Derfor er det medlemmer av det Konservative partiet som mener Boris Johnson har gjort knefall for EU, og at han han burde gått for en brexit uten avtale med EU. Det kan de gjerne mene, men det er umulig å få et flertall som vil ta sjansen på brexit først og så i ettertid forhandle med EU om en handelsavtale som vil være til begge parters fordel.

Boris Johnson har håp om å skrive seg inn i britiske historie som en vinner. Det er også sjanse for at han ender opp i tapernes rekker, arm i arm med Theresa May.

Theresa May og Boris Johnson brukte all den makt og overtalelseskunst de hadde. For May var det ikke nok. Får Boris Johnson det britisk folk med seg, får han den styrken han trenger for å gjennomføre brexit.