Arbeidsgivere som snylter på ordningen med arbeidspraksis. Useriøse arrangører av arbeidsmarkedsopplæring. Nav-ledere som sminker sine rapporter. Det er blant utfordringene arbeidsminister Anniken Huitfeldt bør gripe fatt i.
Det foregår en stollek der ute, en stollek der 100 ungdommer kjemper om 96 stoler. Hvem skal ut? Blir det Arne, Bedir, Catherine og Daniel? Eller kanskje Einar?
Fra Bjørnholt skole er det særlig en lærdom som er iøynefallende: legg vekt på det positive, på det som kjennetegner de som får det til, på det helsebringende, på den sola som er gjemt bak en sky.
Norske kvinner har langt høyere sykefravær enn menn. Men dette er ikke et særnorsk fenomen, det er framtredende i europeiske land hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy.
Velferdkonferansen 2012 tar opp spørsmålet om hvor velferdsstatens grenser skal gå. Temaet er aktuelt, men ikke nytt: Norske lovgivere har i mer enn tusen år vært opptatt av å skille mellom verdig og uverdig trengende.
Økt bruk av gradert sykmelding skal hindre frafall fra arbeidslivet. Men det er de med høy utdannelse og gode jobber som i størst grad får gradert sykmelding.
Alle som i disse dager ferdes i Oslo og andre større byer i Norge ser fort at tigging ikke er noe som tilhørte den før-velferdsstatlige perioden. For nå sitter de der igjen og venter på at noen skal droppe en skilling i pappkruset deres.
Det at en arbeidssøker har bakgrunn som innvandrer eller synshemmet kan bety at hun har en annerledes erfaring og innsikt, som kan påvirke arbeidsplassens virkemåte.
Har det blitt politisk ukorrekt å stille spørsmål ved om bedrifter oppnår lavere sykefravær ved å være IA-bedrift? spør professor Arnstein Mykletun. Han mener påfallende få er kritiske til avtalen om et inkluderende arbeidsliv.