Hvem skal ut?
En rapport fra Vista Analyse konkluderer med at mellom to og fire prosent av ungdom under 20 år er i en marginaliseringsprosess med høy risiko for å gå over i et varig utenforskap.
Hørte dere? Et varig utenforskap.
Det er et skremmende uttrykk, ikke bare for den det gjelder, men for samfunnet som helhet. Det er det som får enkelte ungdommer til å føle at framtiden deres er avlyst.
Og enda mer skremmende blir det når vi ser at utviklingen på dette området har gått den gale veien. Rapporten fra Vista påpeker at det de siste 20 årene har vært en tredobling av unge voksne på uføreytelser.
En tredobling.
Det kan vi ikke være bekjent av, i et så rikt og tilsynelatende velfungerende samfunn som vårt.
Med dagens arbeidsmarked og høye ungdomsledighet på rundt ni prosent, altså dobbelt så høyt som for befolkningen som helhet, er det på tide å rope et rungende varsku – for at framtiden ikke skal bli avlyst for enda flere.
Dessuten, å ha så mange i arbeidsfør alder gående i randsonen utenfor et strukturert liv med skole eller jobb, koster samfunnet enorme summer. Beregningene til Vista viser at dersom man klarer å få 100 unge bort fra et liv i uførhet, og over i et forløp som gjør at de får en arbeidslivstilknytning som voksne, sparer samfunnet 1,1 milliard kroner.
Tiltak som motvirker marginalisering, er altså ikke bare noe vi i all anstendighetens navn må få på plass for at ungdom på randen skal få et bedre liv. Det gir også store økonomiske gevinster for samfunnet.
Professor Ivar Frønes sa i et foredrag om unge på randen at hvis du er på utsiden når du er 17, er du gjerne det når du er 24 også. Trygdekarrieren må altså brytes allerede i startgropa – før outsider-identiteten setter seg fast i kroppen. Konklusjonen må bli: Få inn flere stoler – og det raskt! SITAT: «Trygdekarrieren må brytes allerede i startgropa.»
Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 3/4- 201.
