Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

Kvinner har om lag 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Historisk ser kjønnsforskjellen ut til å ha økt parallelt med kvinners inntog på arbeidsmarkedet. Kjønnsforskjellen har økt i mer enn 30 år, om enn noe saktere de siste 10 årene.

Hva er så årsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at kjønnsforskjellen gradvis øker? Det er påfallende at selv om dette er en relevant problemstilling i mange land, er spørsmålene stadig ikke besvart. Det eksisterer mange hypoteser om årsaker til denne kjønnsforskjellen:

1. Arbeidsmiljøhypotesen hevder at typiske kvinnearbeidsplasser er sykefraværsfremmende, gjerne ved henvisning til såkalte «trøste- og bæreyrker». Ut fra den offentlige debatten ser det ut til at denne hypotesen har mange tilhengere. Men hypotesen får liten støtte i norsk og internasjonal forskning: Kvinner i typiske mannsyrker, og menn i typiske kvinneyrker, har et sykefraværsmønster som typisk korresponderer med deres kjønn snarere enn med deres yrke.

Bare en liten andel av kjønnsforskjellen i sykefravær kan tilskrives hvilke foretak, yrker og næringer kvinner og menn arbeider i.

2. Kan det være så enkelt at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere helse enn menn? Trolig ikke. Dagens 40-årige kvinner vil leve omtrent fire år lenger enn jevnaldrede menn, men kvinnene har likevel flere helseplager og går mer til lege mens de lever. Litt forenklet kan vi si at kvinner lider og menn dør. Helseplager som fører til sykefravær, er vanligvis ikke av den dødelige typen. Det er symptomer av psykisk og fysisk karakter, som altså kvinner har mer av enn menn, som er de viktigste helseårsakene til sykefravær. Men det er ikke noe godt grunnlag for å hevde at forekomsten av slike symptomer har økt nevneverdig for kvinner de siste 30 årene.

Sykefravær under graviditet har økt betydelig de siste 15-årene, men økningen i sykefravær har faktisk vært større blant ikke-gravide kvinner. Og uansett er man jo gravid bare en liten andel av tiden man er yrkesaktiv.

Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg en helsemessig forklaring på hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær har økt de siste 30 årene.

3. Dobbeltarbeidshypotesen hevder at kvinners høyere sykefravær skyldes en større belastning ved kombinasjon av forpliktelser i hjem og i arbeidsliv enn det menn har. Økningen i andel kvinner som deltar i arbeidslivet var sterkest på 70- og 80-tallet, og deretter fortsatte økningen i andelen kvinner som arbeider fulltid og som tar høyere utdannelse.

Forskning fra Norge og Sverige viser at kvinners sykefravær øker når de blir mødre. Det er imidlertid vanskelig å konkludere ut fra foreliggende forskning om dette skyldes økt arbeidsbyrde, endrede preferanser eller noe annet. Dobbeltarbeidshypotesen er altså ikke enda avvist, men mekanismene i denne er ikke godt nok forstått. Enkle tidsregnskap over lønnsarbeid og hjemmearbeid gir ikke uten videre støtte for hypotesen.

Det er mulig at det oppstår kjønnsforskjeller i normer og rolleforventninger når man stifter familie. Menn øker da sin arbeidsinnsats og inntjening, mens kvinner reduserer. Dette kan kanskje også være relevant for terskelen for når man skal sykmelde seg. En annen mulighet er at kvinners involvering i familielivet ved siden av jobb er belastende på en måte som ikke kan måles i timer.

Ikke særnorsk

Kjønnsforskjellen i sykefravær er ikke et særnorsk fenomen, men er framtredende i europeiske land hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy, som eksempelvis i Norge og Sverige. I Tyskland for eksempel er yrkesdeltakelsen blant kvinner lavere, og der er kvinners sykefravær som menns.

Norge skiller seg altså ikke ut ved en høy kjønnsforskjell i sykefravær. Det som er påfallende, er at det trolig ikke er noe land som har et så høyt sykefravær og så mange på uføretrygd som i Norge. Dette reflekterer ikke en dårlig folkehelse. Det er snarere uttrykk for organisering av familie- og arbeidsliv og responser på utforming av velferdsordningene.

Det er nødvendig med mer og bedre sykefraværsforskning. Men inntil vi vet mer om årsakene til den observerte forskjellen mellom kvinner og menns fravær, bør fokus primært være på det generelt høye forbruket av helserelaterte trygdeytelser, og ikke på kjønnsforskjellen i disse.

Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttets Avdeling for samfunn og psykisk helse, og professor II ved Det psykologiske fakultet, UiB. Medforfatter: Kjell Vaage er professor ved Institutt for økonomi, UiB, og leder av Gruppe for trygdeøkonomi ved samme sted.

Vaage og Mykletun arrangerte et ekspertmøte for forskere 23. og 24.11.11 for drøfting av denne problemstillingen. Møtet og den påfølgende rapporten ble finansiert av Arbeidsdepartementet. Denne korte teksten oppsummerer noen av momentene som ble diskutert under møtet.