Utfordringer i kø for ny arbeidsminister

Få innvandrere får fast jobb gjennom arbeidspraksistiltak. Forskere som har saumfart ordningen mener at Nav må sile ut arbeidsgivere som snylter på praksisordningen for å skaffe seg gratis arbeidskraft. Det er bedre med færre og bedre praksisplasser enn mange og dårlige, påpeker de. Dette er en av mange utfordringer som nå venter på den nyutnevnte arbeidsministeren Anniken Huitfeldt.

Magasinet Velferd har en rekke ganger tidligere påpekt at det er vel så viktig å gjøre noe med arbeidsgiveres manglende inkluderingsevne som å sende arbeidssøkere på stadig nye kurs for å finpusse på dem, slik at de blir mer inkluderingsbare. Vi gjentar gjerne oppfordringen nå som Norge har fått ny «inkluderingsminister».

Ryddejobb trengs

Nært knyttet til problemet med arbeidsgivere som snylter på praksisplass-ordningen, finner vi problemet med mer eller mindre dyktige og kanskje til og med useriøse tiltaksarrangører innen arbeidsmarkedsopplæring, blant annet såkalte AMO-kurs. Her venter det også en ryddejobb, for sårbare mennesker må få slippe å gå på tiltak etter tiltak, som oppleves som så meningsløse at de mister gløden og motivasjonen som de gikk inn i tiltaket med.

Det er noen bjeller som bør ringe når Nav rapporterer at bare fire prosent er i jobb 12 uker etter kursslutt, mens tiltaksarrangørene på sin side rapporterer at hele 60 prosent er i jobb rett etter avsluttet kurs. Da er spriket så stort at tiltaksarrangørene må gås nærmere etter i sømmene. Har man fått en jobb som varer i mindre enn 12 uker, kan man vanskelig oppsummere det som at attføringsarbeidet er avsluttet og vellykket.

Rapportsminke i Nav

Andre problemområder, som Velferd tar opp i dette nummeret, og som nå tilhører Anniken Huitfeldts ansvarsportefølje, er Riksrevisorens kritikk av at også Nav-ledere sminker sine rapporter. Problemet med bruk av rapportsminke stikker altså dypere – eller kanskje vi heller skal si høyere – enn til noen tiltaksarrangørers litt lemfeldige omgang med tall.

Tall og telling er i det hele tatt et kjerneproblem-område for Nav. Man kan dessverre iblant få inntrykk av at det er antallet personer ut og inn av ymse tiltak som teller, og ikke kvaliteten på det arbeidet som gjøres.

Informasjon til innvandrere

Andre komplekse problemområder som drøftes i dette nummeret av Velferd, og som den nye arbeidsministeren nå skal få anledning til å bryne seg på, er Navs mangelfulle kompetanse innen arbeidsevnevurdering, det økende antallet unge uføre og den varierende kvaliteten på Navs informasjon til innvandrere. Vi finner at polakker får informasjon på sitt språk om norsk arbeidsliv, mens somaliere får en brosjyre som forteller dem hvordan de kan få hjelp fra det offentlige. Brosjyren har en kuleramme på forsiden. Det er fare for at dette sier noe om systemets forventninger til ulike innvandrergrupper.

Da er vel lista lang nok – sånn til å begynne med. Så dermed ønsker vi den nye arbeidsministeren velkommen om bord på velferdsskuta. Vi håpet at hun, med den ballasten hun har, kan bidra til å fylle den med litt annen kultur der hvor hun ser at det trengs. For skuta er god den, og den frakter mye last av utmerket kvalitet – og drivstoff finnes det mye av i velferdsstaten vår. Så lykke til, statsråd!

Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 6-2012