Meninger

Alle er enige om at vi trenger flest mulig i arbeidslivet. Likevel holdes unge mennesker med funksjonsnedsettelser utenfor. Jobb til funksjonshemmede er løgn nummer én i arbeidslivet.

Erna Solberg har advart om at 43-timersuke kan bli konsekvensen hvis vi ikke får flere ut i jobb. Å få bukt med arbeidsgiveres diskriminering av seniorer kan bidra til å gjøre statsministerens dystre spådommer til skamme.

Arbeidet adler mannen, heter det. Men målet om hele folket i arbeid er en illusjon. Og kanskje er arbeidslinja først og fremst et moralsk disiplineringsprosjekt som skal hindre folk i å finne på no’ tull?

Ved tvilsom bruk av statistikk skaper politikere et overdrevent negativt bilde av tilstanden i det norske velferdssamfunnet. En mer edruelig omgang med tall ville styrket politikernes troverdighet.

Sykelønnskutt vil trolig ramme svake grupper hardere enn mer attraktive arbeidstakere. Dermed kan kutt i sykelønna bidra til økte ulikheter i samfunnet, skriver forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning.

Kravene om kutt i sykelønna vokser i styrke. Men de som vil innføre egenandel ved sykdom, har ikke noe godt svar på advarselen om at kutt vil ramme skjevt og føre til økte forskjeller i samfunnet.

Leger med markedsbasert lønn er «snillere» med sykmeldinger enn leger på fast lønn. Betyr det at man burde erstatte den markedsbaserte fastlegeordningen med et system der fastleger får fast lønn?

På lederplass har både VG og Dagbladet gitt støtte til Virkes forslag om å endre sykelønnsordningen. Nå håper jeg også ledere i norske bedrifter tar bladet fra munnen, skriver Vibeke Hammer Madsen.

Norge har ikke blitt Europas sosialkontor, slik enkelte politikere har fryktet. Tvert imot har takten i innvandringen fra Øst-Europa gått ned, og trygdeeksporten står på stedet hvil.

Den norske velferdsstaten er blitt kåret til «verdens beste land å bo i» en rekke ganger. Mange trygdemottakere vil trolig ikke være enig i dette. De vil heller kalle Norge et bakvendtland.