Overdrivelser om utenforskap

HVIS NOEN FORTELLER deg at 135 000 nordmenn er under utdanning – og dermed skaffer seg kompetanse som kan komme til nytte når de skal ut i arbeidslivet: vil du da si at det er en god eller en dårlig nyhet?

Kjempebra, vil du kanskje svare. Hvis du ikke er politiker. Er du politiker, kan du derimot finne på å framstille de 135 000 elevene og studentene som del av et stort og alvorlig samfunnsproblem.

I en faktasjekk i dette nummeret av Velferd refererer vi hva finansminister Siv Jensen sa da regjeringen arrangerte en konferanse om ulikhet: «Det er 800 000 mennesker i Norge som står utenfor arbeidslivet, og det vi først og fremst må gjøre for å redusere ulikheten, er å få flere inn i arbeidslivet.»

Les også: Faktasjekk: Feil tall for utenforskap fra Siv Jensen

UTTALELSEN KAN VANSKELIG forstås på annen måte enn at finansministeren mener at disse 800 000 utgjør et stort problem; at dette er mennesker som egentlig burde vært i jobb.

Det hun unnlot å nevne var 135 000 av de 800 000 ikke er i arbeid fordi de er i gang med å skaffe seg en utdanning. 33 000 er hjemmearbeidende, og mange av dem kan også ha gode grunner for ikke å være i lønnet arbeid.

Ved å plassere studenter og hjemmearbeidende sammen med uføre og arbeidsledige oppnår finansministeren å skape et overdrevet bilde av hvor stort problem utenforskap er i Norge i dag.

At tallet også ble for høyt fordi tallknuserne i Finansdepartementet regnet feil, gjør ikke saken bedre.

SIV JENSEN ER imidlertid ikke alene om å gjøre seg skyldig i misvisende bruk av statistikk når tilstanden i det norske velferdssamfunnet skal beskrives. Blant politikere er dette en populær øvelse. Et eksempel er Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide, som malte fanden på veggen da han snakket om utenforskap i fjor.

I en tale til partiets landsmøte hevdet Hareide at «over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet fordi de sliter med helsa og trenger offentlig støtte.»

«Faktisk helt feil», fastslo faktasjekkerne fra Faktisk.no. Ifølge tall fra SSB og Nav er rundt 400 000 et mer korrekt anslag, påpekte de.

For å komme opp i 700 000 hadde Hareides regnet en del mottakere av Nav-ytelser flere ganger. Han hadde også tatt med mange som var i jobb samtidig som de mottok en velferdsytelse.

DET KAN VÆRE flere grunner til at politikere gang på gang bruker statistikk på en måte som gir et lite dekkende bilde av virkeligheten. En mulig forklaring kan være at overdrevne elendighetsbeskrivelser regnes som et godt virkemiddel for å skåre politiske poenger.

Studenter og deltidsarbeidende som mottar en Nav-ytelse, kan sikkert leve med at politikere plasserer dem i utenforskapet. Den politiske debatten, og politikernes troverdighet, ville imidlertid bli styrket ved en mer edruelig omgang med statistikk.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd