Synspunkt

For første gang er det utenlandske eierskapet større enn det privat norske eierskapet, skriver Janne Log.

Kan historie og etymologi bidra til å klargjøre begrepene ledelse og lederskap? spør Knut Wollebæk.

Alle slags former for arbeid kan være givende så lenge den ansatte selv har påvirkningsmulighet. For mye kontroll kan true påvirkningsmuligheten, og faktisk føre til at vi blir late, skriver Fredrik Svartdal Færevaag.

Hva kommer egentlig ut av all den granskningen som Riksrevisjonen foretar seg av forvaltningen? spør Øystein Blymke.

Det blåser hardt i debatten om havvind, men diskusjonene har blindsoner som er for viktige til å forbigås i stillhet. Vi må snakke mer om design, materialvalg og tilgang på råvarer, skriver Bjørn Arild Thon.

Selv etter 50 år med internett gjør vi fremdeles nybegynnertabber som å bruke svake passord, la være å installere oppdateringer og besøke usikre nettsider. Dette setter døren på vidt gap for hackere og det økende antallet cyberangrep, skriver Pål Aaserudseter.

I tradisjonell økonomi fremstilles ofte eieres og ansattes interesser som motsetninger. Men er det virkelig slik at det å ivareta de ansatte bryter med eiernes interesser? Burde investorer bry seg om hvordan et selskap behandler sine ansatte? spør Mads Nordmo Arnestad.

Det viktigste rådet til deg som skal holde en presentasjon: Det er deg vi vil se og høre, skriver Trond Albert Skjelbred.

Havvind har potensial til å gi et stort energibidrag til Norge og Europa, og til å legge grunnlaget for viktig industriell utvikling i Norge. Men skal vi klare å bli en ledende havvindnasjon, må både tempoet og ambisjonsnivået økes betydelig, skriver Energigruppen i Skift – næringslivets klimaledere.

Hos mange bedrifter kommer hjemmekontor med en rekke begrensninger i håp om at ansatte skal komme tilbake til kontoret. Det er ikke riktig løsning, skriver Anna Gjerlaug.