Synspunkt | Knut Wollebæk: Om å bygge, utstyre og bemanne et skip til å vise vei og mestre utfordringer

­Knut Wollebæk er organisasjonsrådgiver, forfatter og foredragsholder.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: En gang på Håkon den godes tid, kanskje før, manøvrerte et langskip ut gjennom trange sund og smale fjordarmer et sted på Vestlandet. Det var utstyrt og bemannet av et skipreid, et område som hadde plikt til å stille det til rådighet for forsvar og krigsinnsats.

Akter sto en kjentmann til rors, forut et par skarpsynte utkikkere. Om bord befant seg et veltrent og tent mannskap av krigere, klare til innsats med sverd, spyd, skjold, piler og buer og alt som ellers trengtes. Og trolig en høvding eller en høvedsmann, en høyt respektert førstemann blant like. Det var et leidangskip – av det gammelnorske leid: lede, vise vei, gå foran; og angr – av gammelnorsk: fjordarm, vik, sund, og skip – av flere germanske språk: uthult fat, trau, skap, gjenstand for oppsamling, oppbevaring.

Leadership – et skip som viser vei

Det angloamerikanske ordet leadership dukket opp i skriftlige angelsaksiske kilder på 1300-tallet. Trolig er det avledet av det gammelnorske leidangskip.

På dette tidspunktet hadde Sakserne liknende langskip som Nordmennene hadde brukt siden før de angrep Lindisfarne Kloster i 793 og innledet vikingtiden. Kan hende hadde Sakserne på 1300-tallet også utviklet et leidangsystem, i det minste funnet det nyttig å la et skip seile foran, vise vei og ta støyten – et leadership.

I alle fall er leidangskip og leadership etymologisk sett et fat, skap, skip med virkemidler for ledelse og mestring. (Mestring, fra tysk: Schaffen, også beslektet med skap og skape.) «Wir schaffen das!» sa Angela Merkel da den tyske Riksdagen i 2015 diskuterte om Tyskland skulle ta imot et historisk høyt antall flyktninger.

Et skap vi en gang hadde

Museet på Fetsund lenser har en 6.000 år gammel stokkebåt. En uthulet trestamme beregnet til å padle. Ved Marinemuseet på Bygdøy lager man nå en slik stokkebåt ved hjelp av verktøy lik de man hadde i steinalderen. Man hugger og skraper (tysk: Schapen, shiepen) til man har skapt et slags trau, fat eller skap, slik de første skip, som våre forfedre hadde, så ut.

Marinemuseets folk tar ikke derved lederskap, men de viser oss vei tilbake til et skap vi en gang hadde. Det er å handle, det vil si å ta en form for ledelse. De bruker innhold både i fortidens skap (steinalderverktøy og en brukelig tømmerstokk) og i sitt eget, som inneholder innsikt og kunnskaper for å kunne mestre denne jobben. 

Merkel tok ledelse

Angela Merkel tok ikke lederskap i 2015, hun tok ledelse, basert på innholdet i både sitt eget og Tysklands skap med virkemidler for mestring.

Innholdet i begrepet lederskap kan være meget vidt. I Merkels skap var det blant annet mot, holdninger, innsikter og kunnskaper som trengtes til hennes handling og mestring i Riksdagen.

«Å lede er å vurdere og velge blant de virkemidler man har til rådighet, og bruke de man velger. Lederutvikling er jevnlig å undersøke hva man har i skapet, holde orden på innholdet, kvitte seg med noe, utvikle noe og supplere med annet.»

I Tysklands skap fantes folkemeninger, politiske og økonomiske rammebetingelser, administrative kapabiliteter med mer som både hun og Riksdagen kunne velge blant og bruke til å beslutte og handle – det vil si utøve ledelse. Og det var det de gjorde.

Ledelse = å handle og utøve

Ledelse er å handle, å utøve. Lederskap er de virkemidler (ressurser) vi har til å lede med.

Å lede er å vurdere og velge blant de virkemidler man har til rådighet, og bruke de man velger. Lederutvikling er jevnlig å undersøke hva man har i skapet, holde orden på innholdet, kvitte seg med noe, utvikle noe og supplere med annet.

Innholdet i et lederskap er ikke bare verktøy, metoder, teorier, modeller, roller, regler, oppskrifter, forskrifter, arbeidskraft, kompetanse, sanksjonsmidler, beslutningsmyndighet, kapital og andre ressurser. Det er også en leders dømmekraft, etikk, moral, holdninger, normer, personlighet, erfaringer, innsikter, kunnskaper, ferdigheter, evner, selvinnsikt, empati og selvovervåking.

Forsvaret og ledelse

Når kritikerne av forsvarssjefen i forbindelse med mobbing og trakassering i forsvaret spør «Hvor er ditt lederskap?», innebærer det alvorlige og feilaktige antakelser: «Har du ikke noe skap? Er det tomt, eller inneholder det ikke nødvendige virkemidler?» 

Det burde heller spørres, og da overfor hele Forsvaret: «Hvor er din ledelse?» Med andre ord «rydd i skapet, hiv og suppler om nødvendig, men «få ræva i gir» – åpne skapet og velg i innholdet, gjør noe for å mestre – ta ledelse!»

Overfor dem som utøver mobbing og trakassering, eller ser gjennom fingrene med dette, bør slike spørsmål stilles: «Hva har du i ditt medarbeiderskap, og hva gjør du med det for å bidra til konstruktiv mestring?  Burde du søke hjelp til en nødvendig ryddesjau og supplering? Er det best at du for tiden fjernes fra utfordringer du hittil har vist at du ikke mestrer?»

Helge Ingstad

Når retten dømmer én mann for tapet av den nye og velutstyrte fregatten Helge Ingstad, og det så langt ikke er påvist tekniske feil som årsak til havariet, er det egentlig bare én ting å gjøre for å unngå flere slike katastrofer: rydde både i lederskap og medarbeiderskap og i samspillet mellom dem.

• LES OGSÅ: Vaktsjefen på KNM Helge Ingstad anker dommen fra tingretten

I begge typer skap bør det sjekkes om det er tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter, holdninger og andre virkemidler. Det bør undersøkes om skapene inneholder de nødvendige redskaper for samspill og beslutninger på alle nivåer.

«Når retten dømmer én mann for tapet av den nye og velutstyrte fregatten Helge Ingstad, og det så langt ikke er påvist tekniske feil som årsak til havariet, er det egentlig bare én ting å gjøre for å unngå flere slike katastrofer: rydde både i lederskap og medarbeiderskap og i samspillet mellom dem.» 

Når man har en så spiss pyramide at man kan puste lettet ut når ansvaret er plassert entydig hos en enkeltperson i toppen, ser man i realiteten bort fra hva ledelse egentlig er: et komplisert samspill som alle medlemmer av organisasjonen har sin del av ansvaret for, og hvor toppledelsens hovedansvar er å hegne om og utvikle dette samspillet.

Her var det snakk om et helt nytt skip med nytt mannskap som vel ikke hadde rukket å utvikle samspillet tilstrekkelig. Hva kan vi tro at de har lært nå, når kun én person holdes ansvarlig? 

Stopp en halv! Før vi går i gang med å redigere innholdet i skapene – kanskje er det verdt å reflektere litt over oppskriften for organisering og bemanning av leidangskipet, slik vi kjenner til dette gjennom den eldgamle barneregla:

«Elle melle, deg fortelle,

skipet går, ut i år,

rygg i rand,

to i spann,

snipp snapp snute, du er ute.»