Det har kommet ut en ny bok om «EØS-avtalens praktiske betydning». Her har vi fått ei bok som supplerer og utfyller det bildet som tegnes av EØS i den juridiske litteratur ellers, skriver Stein Reegård.
Etter å ha arbeidd snart eit halvt år med språkpolitikk, er det eitt spørsmål eg skjøner mindre og mindre av: Kva er eigentleg problemet med nynorsk? undrar Helle Beer Urheim.
En statsråd – ikke minst justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl – opplever daglig å bli fotfulgt av media og opposisjon. Ja, til og med av nære regjeringspartnere i Ap, skriver Øystein Blymke.
Kontinuerlig forbedring innen helse, miljø og sikkerhet og arbeidsinkludering gir en trygg hverdag for ansatte i industrien og er avgjørende for industriens lønnsomhet og omdømme.
Den beste kandidaten er ofte vanskelig å finne, men mange kan bli gode nok om de slipper til og får den støtten de trenger, skriver Øystein Spjelkavik.
Mange har endelig fått tilleggsavtalen på plass for arbeid i hjemmet. Ville vi ansett dette som tilstrekkelig for å si at arbeidsmiljøet på en annen arbeidsplass var bra, spør Karoline Amundsen Dystebakken.
Å sette i gang ulike tiltak for å styrke arbeidsgleden, er vel og bra for å styre en arbeidsplass. Men for å lykkes i dette arbeidet, bør organisasjonen ses på som en helhet, skriver Sindre Olafsrud og Hans Erik Næss.
De nyutdannede trenger folk, småbarnsforeldrene trenger hjemmekontor. Hvordan skal vi passe på psyken uten å gi fleksibiliteten fyken? spør Nina Riibe.
Det norske trepartssamarbeidet har en stor del av æren for at vi har et velfungerende arbeidsliv med få konflikter og høy produktivitet. Vi gjør lurt i å ikke ta det for gitt, skriver Lise Lyngsnes Randeberg.
