Synspunkt | Nina Riibe: Ensomhetsgapet

­Nina Riibe er administrerende direktør i Econa som organiserer siviløkonomer.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er i ferd med å utvikle seg et gap mellom ulike grupper i arbeidslivet som kan bli en voksende hodepine for ledere fremover. Rask omstilling til hjemmekontor under pandemien har økt arbeidstakernes forventninger og krav til fleksibilitet i jobben. Dette er en stor fordel og en stor ulempe, avhengig av hvem du spør.

Hjemmekontor - pro og contra

For mens småbarnsforeldrene nå ser muligheten til å få hverdagen til å gå opp iblant, er det frustrerende for dem som ikke har barn i skole- og barnehagealder at kontorlokalene ofte står nærmest tomme.

For lederne er problemet både at det er krevende å lede en gruppe mennesker man sjelden ser − og at de må balansere hensynet til medarbeidere med motstridende interesser.

Her er det altså flere problemer å ta tak i. Det ene er gnisningene som oppstår mellom de to frontene: forkjemperne og motstanderne av hjemmekontor. For å bygge bro over avgrunnen som går imellom, tror jeg vi gjør lurt i å forsøke å forstå hva som ligger bak.

Få venner

I pandemiåret 2021 var 51 prosent av studentene litt eller mye plaget av ensomhet, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra i høst viste at 41 prosent av studentene har få eller ingen venner.

Når disse studentene etter hvert blir arbeidstakere, håper jeg det blir i et miljø med sosial omgang og støtte. Dette er det vanskelig å få til dersom alle deres kolleger sitter på hjemmekontor.

Likevel er det ikke sikkert at hjemmekontor alene har skylden for all opplevd ensomhet på en arbeidsplass. Det er fullt mulig å føle seg ensom, eller utenfor, omgitt av mange mennesker.

Ensomhet defineres gjerne som en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Begivenheter, som forbindes med fellesskap, kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Selv om du er alene, så trenger du altså ikke å være ensom – og omvendt.

Den viktige småpraten

Det kan virke banalt, men småprat kan være med på å forebygge ensomhet. En britisk studie fra 2019 viser at småprat på jobben dessuten øker produktiviteten. Den bør skje på tvers av organisasjonen, handle om temaer som ikke er jobbrelaterte, og helst foregå ansikt til ansikt.

For at småpraten skal bli en naturlig del av jobbhverdagen, må bedriften ha en ledelse og en kultur som støtter opp om små pauser med småprat i hverdagen. Og man må ha folk på kontoret.

Fast kontordag på tirsdager og torsdager er malen som er i ferd med å feste seg i arbeidslivet. Den praktiserer vi også i Econa.

Møt opp oftere enn du må

For at denne skal være forsvarlig i det lange løp, tror jeg at vi gjør lurt i å møte opp på kontoret oftere enn vi må. Dette gjelder spesielt ledere og de som ikke er avhengige av hjemmekontor for å få logistikken til å gå opp.

Om du velger å se på det som dugnadsånd, eller en kilde til eget psykisk velbehag, spiller ikke så stor rolle, så lenge du møter opp. Vi har alle et ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, enten vi er leder eller ansatt.

Samtidig tillegges det ledere å tilby et forsvarlig arbeidsmiljø, også når det kommer til det psykososiale. Herunder ligger både å tilrettelegge for gode sosiale relasjoner og sosial støtte – og forebygge stress og utbrenthet, så langt det lar seg gjøre.

Ensomhet skadelig over tid

Vi vet at både stress og ensomhet over tid er skadelig for oss. Det fører til tapt livskvalitet og tapt produktivitet. Derfor har vi alt å vinne på både å ta hensyn til dem som savner sosial kontakt på jobb og dem som strever med å få døgnet til å gå opp.

Så: vær et medmenneske, prat med folk utenfor avdelingen din, dropp hjemmekontoret når du kan, og ha forståelse for hverandre – så går det kanskje bra likevel.

Inkluderende arbeidsliv har mange fasetter. Arbeidslivet består av mennesker, mennesker som kjemper ulike kamper vi ikke vet noe om. Et varmere og mer inkluderende arbeidsliv gir større produktivitet og færre mennesker på utsiden.