Utsendelsen av tolv år gamle Neda og hennes familie er i samsvar med norsk lov og praksis. Familien har bodd i landet i 12 år, men de har aldri hatt noe beskyttelsesbehov. Foreldrene har løyet om sin identitet. De har utnyttet rettssystemets muligheter til det ytterste. Det eneste argumentet for at de skulle ha fått bli i Norge er hensynet til hva barna er tjent med. Barna er vitterlig norske.
Ombudsmannen for Forsvaret mener forsvarssjef Harald Sunde ikke hadde myndighet til å legge ned Heimevernets spesialstyrke HV-016 i 2011. Det er faktisk et lite problem for forsvarsministeren. Å legge ned HV-016 er ikke noe Harald Sunde har funnet på i nattens mulm og mørke og gjennomført før noen andre våknet til liv på morgenkvisten. Det har skjedd i dagslys. Alle har visst om det - Stortinget også.
I forrige uke avslørte The Guardian at etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA) via påtvungne avtaler med store amerikanske IT-selskaper som Apple, Microsoft og Facebook, for å nevne noen, i praksis overvåker all kommunikasjon mellom brukerne og alt som sies på telefon i USA og så langt man rekker ut i verden. Dette er ikke noe Barack Obama har funnet på. Han kjører videre med de systemene som Georg W. Bush skapte etter 11. september 2001. Slik må det være, mener Obama.
TV 2 har bedt sykehusene som sorterer under Helse Sør-Øst om å oppgi hvor mange ganger de har brutt Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid så langt i år. Det nærmer seg 55.000. Det ligger altså an til 100.000 lovbrudd på årsbasis bare i det største helseforetaket. På landsbasis kan det ende opp med 200.000 lovbrudd i sykehusene. Hadde en også undersøkt sykehjemmene rundt om, ville tallet blitt over 300.000.
Etter at Jens Stoltenberg for første gang hadde kommentert 22. juli-terroren, kritiserte Anders Ulstein, internasjonal sjef i Actis, ham på nettstedet document.no for å være for uklar og famlende. Det var før det var kjent at det var en av våre egne og ikke muslimske terrorister som hadde slått til. Dagen etter sto Stoltenberg med kraft fram med budskap om at terroristen ikke skulle vinne og at vårt svar skulle være mer åpenhet og demokrati.
Å bygge ut det store Johan Carstberg-funnet i Barentshavet er blitt 30 milliarder kroner dyrere enn først antatt. I går sendte Statoil ute en børsmelding om at de venter med å trykke på startknappen for utbygging. Grunnen er at de ennå ikke vet hvor stort feltet er, kostnadene med utbygging er større enn antatt, det er usikkerhet rundt de varslede skattelettelsene knyttet til landanlegg i Finnmark og regjeringens skatteskjerpelse som Stortinget etter planen skal vedta før sommeren svekker lønnsomheten i prosjektet.
Marinejegerkommandoen, som hører til Sjøforsvaret, og Forsvarets spesialkommando, som sorterer under Hæren, er som hund og katt. De vil ikke innordnes under en ny felles ledelse slik forsvarsjef Harald Sunde har gått inn for. Det er strengt tatt Marinejegerkommandoen som protesterer heftig mot planene. Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen er enige om at dette er den beste løsningen fordi det vil styrke beredskapen. Saken ligger til behandling i Stortinget, og det er meningen den skal vedtas i dag eller i alle fall denne uken.
Politidirektøren ønsker seg en kultur der man finner samlende løsninger, der man tar opp saker internt framfor å eksponere uenighet i mediene, ikke skylder på hverandre og der man i det minste orienterer hverandre på forhånd dersom en gir uttalelser som andre i etaten kan komme til å reagere på. Slik ønsker alle øverste ledere at det skal være. Politidirektoratet har nå laget nye kjøreregler som skal gjelde når en uttaler seg i mediene.
«Flaks redder supersjefene» er tittelen i et intervju i Aftenposten med psykologen Dag Øyvind Engen Nilsen som har skrevet boken «Luck management». Han mener flaks er avgjørende for om ledere lykkes eller ikke. Han viser til undersøkelser som viser at toppsjefer som har ord på seg for å være meget dyktige, i liten grad makter å beholde en slik posisjon når de skifter jobb. Det er forhold utenfor bedriften som ofte er avgjørende for fremragende økonomiske resultater.
Lønnsforskjellene mellom toppsjefer og ansatte øker igjen i USA. Blomberg forteller at banktoppenes lønninger økte med 7,7 prosent i fjor, mens folk flest ikke har fått økt kjøpekraft de siste årene. I fjor fikk toppsjefene i store bedrifter i USA 354 ganger så mye betalt som ansatte i gjennomsnitt. Det har økt 42 ganger siden 1980. Sjefen for Goldman Sachs, Lloyd Blankfein, fikk 73 prosents lønnsøkning i fjor. Han tjener nå 26 millioner dollar i året.