Ledelse eller flaks

«Flaks redder supersjefene» er tittelen i et intervju i Aftenposten med psykologen Dag Øyvind Engen Nilsen som har skrevet boken «Luck management». Han mener flaks er avgjørende for om ledere lykkes eller ikke. Han viser til undersøkelser som viser at toppsjefer som har ord på seg for å være meget dyktige, i liten grad makter å beholde en slik posisjon når de skifter jobb. Det er forhold utenfor bedriften som ofte er avgjørende for fremragende økonomiske resultater. En stor bedrift er en så komplisert størrelse at det ikke er opp til en toppsjef å ta æren for resultatene. Det Nilsen har minst tro på, er at man forsøker å kopiere det andre ledere har hatt suksess med.

Nilsen har et poeng eller to. Det er ofte tilfeldigheter som spiller inn for om noen lykkes eller ikke. Men det er nå en gang blitt slik at noen ledere har ord på seg for å være ualminnelige dyktige. Mediene og ryktene forsterker dette og bidrar til heltedyrkelse. Og så er en raskt på pletten om noen av heltene gjør det dårlig eller viser en eller annen form for svikt.

Når mediene løfter fram enkelte ledere som ualminnelige dyktige, skjer det ofte at man begrunner det med de resultater de har oppnådd. Men å oppnå resultater er ikke det ene avgjørende kriterium for om man er en god leder eller ikke. Men en e ingen god leder, hvis en svikter når det gjelder å oppnå god nok resultater. Å oppnå fremragende økonomiske resultater gjør en heller ikke til en god leder. I serien «Toppsjefen» der vi i Ukeavisene Ledelse vurderer landets mest profilerte ledere, er «resultater» kun av at ti kriterier for god ledelse.

Norges rikeste mann, John Fredriksen, scorer høyest på å levere resultater, men han ligger på bunnen når det gjelder lederskap samlet sett. Steve Jobs er trukket fram i Aftenposten som eksempel på en særdeles vellykket sjef. Apple er blant verdens mest lønnsomme selskaper. Men som leder var Jobs helt håpløs. Han har hensynsløs, hard og urokkelig og er blitt anklaget for å ha psykopatiske trekk. Likevel var han guruen som mange dyrket.

Det er flust opp av sjefer som er langt bedre på å skape resultater enn å utøve god ledelse. God ledelse handler om samhandling, og om å få frem det beste i andre. Det er her en del av resultatskaperne kommer til kort. En del av de som kan vise til gode resultater, kan fort bli en katastrofe som ledere i en annen sammenheng.

Enøyde

De beste resultatskaperne er ofte enøyde. De jager mål hele dagen og til sent på kveld. De er besjelet av å lykkes. De drives av å vise at de duger. De vil være best, og er villige til å betale eller ofre det som skal til. De jobber gjerne hardt i lang tid før en lykkes. Som regel får man lite gratis. Flaks og tilfeldigheter kan bringe en et stykke på vei, men sjelden helt i mål.

En del ledere lykkes også å bevege seg i gråsonen for hva som er tillatt, endatil gå over streken, hvis sjansen for at en skal bli tatt er liten. En slik hensynsløshet, egenrådighet og tilsidesettelse av de etiske aspekter, kan ha større betydning av flaks.

Det er for enkelt å forklare framragende økonomiske resultater med flaks. Toppsjefens dyktighet blir også for enkelt. Desto større organisasjonen er, desto flere faktorer spiller inn.

Vi vet etter hvert en god del om hva som er god og dårlig ledelse. Det betyr ikke at det er mulig å gi en presis definisjon av ledelse som passer for alle ledere i alle situasjoner. Hva som er god ledelse er knyttet både til den personen det gjelder, det teamet en er leder for og den situasjonen en står oppe i. Det handler så å si alltid om å spille andre gode slik at man får maksimert innsatsen for å få til det en vil oppnå. Men litt flaks i tillegg, kan det bli meget bra. Men litt uflaks er det som regel godt nok til at en overlever, kan skjerpe seg og samle seg om ny innsats.