Strøm-Erichsens varslingssurr

Publisert: 5. juni 2013 kl 10.06
Oppdatert: 5. juni 2013 kl 09.45

Marinejegerkommandoen, som hører til Sjøforsvaret, og Forsvarets spesialkommando, som sorterer under Hæren, er som hund og katt. De vil ikke innordnes under en ny felles ledelse slik forsvarsjef Harald Sunde har gått inn for. Det er strengt tatt Marinejegerkommandoen som protesterer heftig mot planene. Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen er enige om at dette er den beste løsningen fordi det vil styrke beredskapen. Saken ligger til behandling i Stortinget, og det er meningen den skal vedtas i dag eller i alle fall denne uken.

Bekymringsmelding

Så kunne VG og TV 2 for noen dager siden avsløre at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for tre måneder siden fikk en «fortrolig bekymringsmelding» fra ansatte i Marinejegerkommandoen som hevdet de var blitt truet med avlytting på telefon dersom de fortsatte å motarbeide den løsningen forsvarsledelsen ville gå for. De hevdet videre at prosessen var preget av løgn og manipulasjon.

Anne-Grete Strøm-Erichsen foretok seg ikke noe. Hun la saken i skuffen, eller rettere sagt, arkiverte den, for den kom til henne som e-post. Den ble ikke journalført. Hun tok heller ikke saken opp med departmentsråden eller Forsvarssjefen. Hun leste ikke en gang skikkelig gjennom vedleggene som fulgte med. Hun tenkte nok at dette var den typen uro en må regne med i omstillingsprosesser. Da florerer det gjerne med rykter og hva som er blitt sagt og gjort. Ledelsen må regne med flengende kritikk om det blir valgt løsninger som noen grupper ansatte er sterkt i mot. I denne saken kunne de ansatte i Marinejegerkommandoen kjøre på fordi de kunne regne med å ha betydelig forståelse for sin kamp hos sentrale personer i Sjøforsvaret.

I Forsvaret er de godt trent til å leve med spenninger mellom de enkelte forsvarsgrenene og på krig både eksternt og internt når det gjelder egne interesser. Politikerne ønsker samordning fordi man tror dette vil gi mer effektiv beredskap Forsvarssjefens rolle er å levere det som politikerne bestiller hvis det faglig sett er den beste løsningen. I denne saken er Forsvarssjefen og Forsvarsministerne er enige. Da blir det slik, selv om noen protesterer.

Det kan ikke utelukkes at det er blitt sagt eller gjort ting som er kritikkverdige i prosessen som har ført til Forsvarssjefens anbefaling. Men det rokker ikke ved konklusjonen. Det er ikke kommet fram noe som tyder på at premissene for anbefalingen ikke holder. At ansatte er kraftig i mot, er vel kjent. Men det faktisk opp til ledelsen i Forsvaret og politikerne å avgjøre hvordan en ønsker å organisere beredskapen.

Det er ingen grunn for Stortinget til å utsette denne saken. Politikerne får gjøre jobben sin – i denne saken er det å fatte et vedtak det er delte meninger om.

Beklaget i øst og vest

Så får en ta for seg Anne-Grete Strøm-Erichsen i et annet løp. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er alt på banen. De har alt bedt om en forklaring. Det er ikke sikkert de orker å kjøre en kontrollsak. Det er både sommerferie og valg snart. Det er ingen nevneverdige politiske gevinster å hente ut av denne saken. Anne-Grete Strøm-Erichsen har alt beklaget i øst og vest. «Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt beklager», sukker hun til VG. Hun har ringt og beklaget til de som kom med varslingen. Hva mer skal hun gjøre? Hun har gjort en tabbe som hun ikke legger skjul på. Vi kan ikke akkurat be henne gå 10 ganger rundt Stortinget med en plakat der det står «Jeg beklager».

Vi tviler på om det kommer særlig mye ut av departementets «varslingsinstitutt» som nå er satt i gang. Men det hjelper ikke Strøm-Erichsen at det i ettertid viser seg at det ikke var mye å bråke om. Varslinger skal tas på alvor. Når det ikke skjer i en sak som har så stor offentlig interesse, sitter den ansvarlige minister i saksa.

Det er overraskende at en rutinert politiker som Strøm-Erichsen har klart å rote det til så pass for seg selv i en sak som ikke er spesielt vanskelig å håndtere. Hun synger nok på siste verset som statsråd, ikke fordi denne saken er så ille, men fordi hun ikke lenger representerer den fornyelsen Jens Stoltenberg er helt avhengig av dersom han skulle lykkes å vinne valget.