Sundes besluttsomhet

Ombudsmannen for Forsvaret mener forsvarssjef Harald Sunde ikke hadde myndighet til å legge ned Heimevernets spesialstyrke HV-016 i 2011. Det er faktisk et lite problem for forsvarsministeren. Å legge ned HV-016 er ikke noe Harald Sunde har funnet på i nattens mulm og mørke og gjennomført før noen andre våknet til liv på morgenkvisten. Det har skjedd i dagslys. Alle har visst om det - Stortinget også.

Harald Sunde har ment at å beslutte dette ligger innenfor hans myndighetsområde. Det må det være lov å mene. Forsvarsministeren har vært informert fra første stund av og latt Sunde ta beslutningen. Hadde forsvarsministeren ment at beslutningen var riv ruskende gal, hadde ikke Sunde fått legge ned HV-016. Slik er systemet.

Jan Arild Ellingsen, Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann, mener ombudsmannens rapport om nedleggelsen er nok et eksempel på at Norge har en forsvarssjef som ikke forstår sin egen rolle. – Sundes arroganse har vist seg gang på gang. Han er en mann som ikke evner å forholde seg til spillereglene. Hadde han ikke vært så smart at han selv går av, ville han blitt kastet ut av kontoret sitt etter dette, sier Ellingsen.

Profetiske evner

Ellingsens profetiske evner kan det stilles spørsmål med. Verre er det at han med denne uttalelsen dokumenterer at han ikke er på høyden når det gjelder å forstå samspillet mellom en statsråd og en etatsjef. Når en etatssjef får fullmakt til å fatte en beslutning, vil det ikke få stillingsmessige konsekvenser for etatssjefen at han faktisk gjør det.

De beslutningene Sunde har fattet er milevidt fra en situasjon der det kan bli snakk om at han må trekke seg. At politikere herjer med embetsmenn på denne måten er en uting. De skal forhold seg til statsråden i slike saker.

Ombudsmannen må gjerne ha sin oppfatning av hvordan denne saken burde blitt behandlet. Hvis Stortinget hadde vært av den oppfatning at dette var en sak de burde og ville behandle, kunne de bedt om det. Hvis Stortingets kontroll– og konstitusjonskomité vil behandle denne saken, bør et spørsmål være om Stortinget har sovet i timen.

Ombudsmannen mener det kan hevdes «med høy grad av rimelighet» at nedleggelsen av HV-016 har gitt en betydelig svekkelse av Forsvaret og landets beredskap. Nedleggelsen førte til at nesten samtlige av de rundt 200 personene som var tilknyttet HV-016 sa opp sine stillinger.

Ombudsmannen må gjerne ha meninger om beredskap, og slikt gjør et visst inntrykk etter 22. juli. Men Ombudsmannen har ingen spesiell kompetanse til å vurdere beredskapsspørsmål. Det er det Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarsjefen, Politidirektøren og PST-sjefen som har. De har langt flere eksperter på beredskap rundt seg enn Ombudsmannen. De har ikke hatt vesentlige innvendinger mot at HV-016 avdelingen ble lagt ned.

Begrunnelsen for å legge ned Heimevernets HV-016-avdeling, som besto av om lag 200 frivillige spesialsoldater, var at det ikke lenger er bruk for dem. Forsvarsledelsen mener de er en overlevning fra den kalde krigens dager og at kontrollen over gruppen ikke er godt nok. Fremdeles er det folk i miljøet som ikke har gitt opp kampen for at HV-016 skal bestå. I Dagbladet i dag kan vi lese at 140 soldater som hørte til gruppen har «holdt seg i form» for å kunne tilby sine tjenester. Det mangler nå bare at en fra opposisjonen sier de vil «vurdere» å la HV-016 gjenoppstå.

Sundes strategi

Harald Sunde la for noen år siden en strategi for å styrke beredskapen. Den gikk ut på sterkere samordning og økt profesjonalisering. Det ble ikke plass til HV-016. Forsvaret kunne ikke se for seg hvilke oppgaver de skulle gis i tillegg til de beredskapsoppgavene politiet selv tar seg av. At man trenger Heimevernet i gitt situasjoner, er ikke et argument for at Heimevernet skal ha en egen spesialenhet for beredskap. Sunde vil koordinere Forsvarets beredskap i en enhet. Derfor blir Marinejegerkommandoen som sorterer under Sjøforsvaret og Hærens jegerkommando slått sammen.

Sundes strategi virker fornuftig. Vi vil få større kraft i beredskapen om ressursene samles. Om dette betyr at «hærtenkningen» til slutt vil vinne over «sjøforsvarsperspektivet» får de diskutere internt. Dette handler om faglig uenighet som Forsvaret selv får håndtere.

Sundes strategi har væt kjent i lang tid. Det har vært høringer og prosesser over tid. Det var nå på tide at saken ble avgjort slik at de kan komme i gang med prosessen om å bedre beredskapen.

Men Ivar Kristiansen (H) er ikke ferdig med saken. Han mener at brevet fra Ombudsmannen er en brutal dom over Sunde og regjeringen og at daværende forsvarsminister Grete Faremo burde grepet inn i denne prosessen. Slik taler opposisjonen. Men så kommer han trekkende med 22. juli. – En åpenbar konklusjon, som ser spesielt alvorlig ut etter det som hendte 22. juli. Nedleggelsen knuste en terrorberedskap og kapasitet som fungerte utmerket. Når regjeringen nå skal omorganisere spesialstyrkene, så prøver de bare å bøte på skaden de selv forårsaket, sier Kristiansen til VG Nett.

Kristiansen får oss ikke til å tro på eventyr; at omorganiseringen av spesialstyrkene skulle være et slags fortvilet forsøk på bøte på skaden ved å legge ned HV-016.

Mener Kristiansen at den nye forsvarssjefen som vil tiltre i høst, skal få et pålegg om å holde seg med en spesialenhet av soldater knyttet til Heimevernet? Vil han fornye, kanskje satse mer på HV-016? Vil ha heller ikke slå sammen Marinejegerkommandoen og Hærens jegerkommando?

Opposisjonen bør gå inn i realiteten i disse sakene, ikke fortape seg i prosessen. Jobben til politikere er å fatte beslutninger. Harald Sunde vet hva han gjør. Det er rimelig god støtte i Forsvaret for de beslutninger som er fattet. I saker som er omstridt, er det alltid noen som klager på prosessen. Men er det noe offentligheten kjenner til, så er det argumentene for og imot å legge ned HV-016 og samordne Marinejegerkommandoen og Hærens jegerkommando. Stortinget har hatt alle muligheter til å la seg opplyse om disse sakene. Dette er ikke noe enmannsverk.