redaktørens mening

Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU.

Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke.

Det hadde vært ille om tusenvis av klimaaktivister, statsledere og diplomater hadde forlatt Durban uten en avtale. Det ville bragt klimaengasjementet i verden ned mot frysepunktet. Man lykkes med å føre videre Kyoto-avtalen, og alle land er med på at det skal inngås en ny klimaavtale innen 2015 som skal gjelde fra 2020. Det betyr at verken USA, Kina, India eller andre store utslippsland vil melde seg ut av prosessen. Det mest sannsynlige er at det blir en avtale om fire år, men ingen aner hvordan en slik avtale til slutt vil bli seende ut.

Dagens lover om eierskap i mediene har til hensikt å sikre at vi i tillegg til NRK minst har tre sterke mediekonserner her i landet. Grensen for eierskap er en tredjedel i et markedssegment. Det gjelder på nasjonalt plan. Landet er også delt inn i regioner. Også her skal en sikre konkurranse og hindre at noen tar kontroll over mer enn en tredjedel av markedet.

Grete Faremo har bestått sin første prøve som justisminister. Politiske kommentatorer og opposisjonspolitikere krevde PST-sjef Janne Kristiansens hode på et fat. Både hun selv og andre i PST hadde bidratt til å skape forvirring om hva PST foretok seg når de det gjaldt navnelisten de fikk fra det internasjonale tollsamarbeidet «Global Shields». På denne listen befant Anders Behring Breivik seg blant 40 andre. Han hadde kjøp kjemikalier fra Polen for 120 kroner. Det fikk ikke noen i PST til å sperre øynene opp.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har fått «bad guy»- stempelet i klimapolitikken. Det tar ikke han ikke særlig tungt. Det skal godt gjøres at en minister som er satt til å ivareta olje­- og gassnæringens interesser, unngår kritikk for å prioritere olje og gass framfor miljø. Da Åslaug Haga ble olje-og energiminister forsøkte hun å skape inntrykk av at landet hadde fått en ny miljøvernminister.

I dag kom meldingen om at A-pressen overtar Edda Media. Det var ingen bombe. Ingen hadde interesse av å legge mer penger på bordet enn A-pressen, fordi ingen kan ta ut større synergieffekter av et kjøp. På børsen er hele Mecom verd 1,9 milliarder. A-pressen har bladd opp 1,7 milliarder bare for Edda-avisene, skriver Dagens Næringsliv. Mecom har all mulig grunn til å være fornøyd.

I følge VG i dag har politikere i Oslo kommune en lukrativ etterlønnsordning. En merkelig påstand. Ordningen er ikke lukrativ i det hele tatt. Ingen ledergrupper her til lands har så dårlige etterlønnsordninger som politisk ansatte ledere. De har gjerne lønn i tre måneder etter at de må gå av. Tilsvarende ordninger gjelder for statsråder, statssekretærer og politisk statsansatte. I næringslivet er det vanlig at ledere får etterlønn i det minste et år om de må slutte.

I 2003 ble Statens Vegvesen konkurranseutsatt. Nå skulle alt bli billigere. Ulike aktører skulle knive om oppdragene. Prisene ville uvegerlig bli presset nedover. De ansatte ville bli mer effektive og endringsorienterte. For i bunn og grunn ville det stå om å redde egen arbeidsplass. Vegvesenet ble omgjort til en kontroll- og anbudsproduserende etat.

Siden 22. juli har vi hatt en diskusjon om de politiske holdninger som Anders Behring Breivik har begrunnet sine massedrap med. Forskjellen mellom ham og andre ekstremister, er at han omsatte sine holdninger til handling. Han var den som ble terrorist for å virkeliggjøre det han trodde på. Nå viser det seg at forskjellene mellom Behring Brevik og andre som befinner seg i det samme ekstreme politiske landskap, er større enn som så.