Syk og avpolitisert Behring Breivik

Siden 22. juli har vi hatt en diskusjon om de politiske holdninger som Anders Behring Breivik har begrunnet sine massedrap med. Forskjellen mellom ham og andre ekstremister, er at han omsatte sine holdninger til handling. Han var den som ble terrorist for å virkeliggjøre det han trodde på. Nå viser det seg at forskjellene mellom Behring Brevik og andre som befinner seg i det samme ekstreme politiske landskap, er større enn som så.

I går slo de to psykiatriske sakkyndige fast at Behring Breivik uten tvil er paranoid schizofren. Terroren 22. juli er altså en gal manns verk. Massemorderen er så gal at han ikke kan straffes.

Klassekampen har i dag en reportasje om at ofre fra Utøya og andre fra venstresiden nekter å avskrive 22. juli-terroren som bare en gal manns verk. De vil tolke terroren som politisk og vil ha en politisk diagnose. De vil beholde Anders Behring Brevik i den settingen han har fungert. Det er i denne politiske settingen ikke minst Anders Behring Breivik selv vil være. Derfor har han skrevet hundrevis av sider om sin politiske ideologi. Han mener selv at han omsetter sitt politiske syn til handling. AUF plasserte da også Behring Breivik med en gang inn i den settingen han ønsket seg.

Det er neppe mulig å holde ham der. De første som må ta stilling til det, er mediene. En rekke medier har sagt de vil intervjue Behring Breivik når det lar seg gjøre. Han er klar som et egg. Det er ingen ting han heller vil. Det kan hende at han er så pass tilregnelig at han vil legge bånd på seg og holde tilbake noen av sine mest sprø tanker. Men medier intervjuer da ikke syke personer. Mediene kan ikke på ramme alvor videreformidle en psykisk forvirret manns merkverdige meninger.

Ute av kontroll

Det er nå større grunn til å belyse og diskutere hvordan og hvorfor Anders Behring Breivik endte opp som et psykiatrisk tilfelle ute av kontroll. Hva forteller det om det samfunnet vi lever i?

Det er mulig de psykiatrisk sakkyndige vil være uenige i å gi Behring Brevik diagnosen «paranoid schizofreni». Det vil sannsynligvis være psykiatere og andre fagfolk som på generelt grunnlag mener vi har gått for langt i å diagnostisere folk som har begått straff bare handlinger bort fra straffeansvar.

Og det kan være grunn til å diskutere om Behring Breivik skiller seg ut for eksempel fra Vidkun Quisling, Josef Stalin, Adolf Hitler, Osama bin Laden og andre som har ansvar for å ha begått de grusomste handlinger. Antagelig vil psykiatere svare at Behring Breivik er i en egen klasse i forhold til de fleste av disse. De groveste terrorister er ikke psykotiske. De kan ha karakterbrist og være som psykopater å regne, men de er ikke syke. De vet hva de gjør. De er villige til å påføre andre tap og smerte for å vinne en politisk kamp. Anders Behring Brevik har konstruert seg et univers som ikke eksisterer. Han ser på seg selv som en frelser for hele Europa, han er tempelridderen som for alvor setter det store slaget i gang, han er leder for en orden som ikke eksisterer og ser på seg selv som en leder for et Norge renset for utlendinger. Dette er ikke ekstremt, sier psykiaterne. Det er sykt. Det er et ødelagt menneske vi har med å gjøre. Han har flyttet inn i en verden som vi andre ikke har del i. Det er schizofreniens vesen.

Denne saken ligger i rettssystemet. Det vil være den rådende oppfatning her som vil avgjøre Behring Breviks skjebne. Med mindre de ni sakkyndige som nå skal vurdere de to psykiaternes rapport, mener det er tvil om konklusjonen, vil retten ikke dømme ham til straff, men til tvungen behandling. Retten vil ikke ta hensyn til hva de pårørende mener. Aller minst vil de bry seg med hva politikere mener. Den tredje statsmakt skal sørge for uavhengighet i forhold til den utøvende og lovgivende makt. Retten har en oppgave, å sørge for at rettsstaten fungerer.

Sandbergs skivebom

Politikerne eller regjeringen kan ikke gjøre noen som helst i denne saken. Derfor presenterte Per Sandberg (Frp), leder av justiskomiteen, en skivebom i megaklassen da han rett etter at de psykiatriske sakkyndiges rapport var kjent, tok til ordet for at «vi kan ikke godta rapporten som den foreligger nå». Han ville ha to nye sakkyndige til å gjøre jobben på nytt. Knut Arild Hareide (KrF) gikk nesten like langt. De andre partilederene holdt hodet klart og henviste den slags vurderinger til retten.

Hareide og Sandberg må skjerpe seg. Ut fra det Hareide sa i Politisk Kvarter i dag, se det ut til at han alt har innsett at han i går leverte en kommentar som ikke holdt mål. Som leder for 22. juli-utvalget i Stortinget, får han flere sjanser på å vise at han kan holde tunga rett i munnen. Per Sandberg bør trene mer på å stagge sin trang til å tute med de populistiske ulvene som er ute i alt slags vær.