Sleivspark fra Fabian Stang om etterlønn

I følge VG i dag har politikere i Oslo kommune en lukrativ etterlønnsordning. En merkelig påstand. Ordningen er ikke lukrativ i det hele tatt. Ingen ledergrupper her til lands har så dårlige etterlønnsordninger som politisk ansatte ledere. De har gjerne lønn i tre måneder etter at de må gå av. Tilsvarende ordninger gjelder for statsråder, statssekretærer og politisk statsansatte. I næringslivet er det vanlig at ledere får etterlønn i det minste et år om de må slutte. De fleste ansatte er sikret lønn i tre måneder om de mister jobben.
For at avgåtte politikere som ikke skal stå på bar bakke etter de har gått av, gir Oslo kommune et tilbud om tre måneders etterlønn til avgåtte byråder, komitéledere og nestledere. Flere politikere som nå går ut av Oslo-politikken, har valgt å benytte seg av etterlønnsordningen. 

De seks det gjelder

Sylvi Listhaug dro på ferie til Thailand med familien mens hun mottok 80 000 kroner i etterlønn. I desember skal hun vikariere i Stortinget. Da får hun lønn derfra. Så skal hun begynne i ny jobb i januar.

Rune Gerhardsen (Ap) sier åpent at han venter med å få pensjon, for heller å leve på etterlønn i tre måneder.

Tidligere næringsbyråd Øystein Sjøtveit (Frp) har permisjon fra jobben som avdelingsleder i NAV, men skal etter planen ikke tilbake i vanlig jobb før i midten av januar.

Tidligere samferdselsbyråd Jøran Kallmyr mottar etterlønn for sin tid som byråd, men det han mottar i lønn fra fulltidsjobb i Frp's bystyregruppe, går til fratrekk.

Kjell Veivåg (V), som var nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen, jobber deltid for bystyregruppen ved siden av etterlønnen.

Tidligere nestleder i samferdselskomiteen, Berit Jensen Riis (Frp) bruker sine tre måneder på å tenke seg om.
- Regelverket er ment å være et sikkerhetsnett og ikke en hengekøye. Hvis du kunne fått en inntekt, og selv velger å utsette det, er det å misbruke regelverket, sier ordfører Fabian Stang (H) til VG.

Helt normalt

Det er så normalt som det kan få blitt at ansatte beholder sine betingelser i tre måneder etter at jobben deres er blitt borte. Hvis Oslo kommune eller staten vil at det ikke skal være slik, er det den enkleste sak av verden å lage klare regler. Det som ikke er bra, er å lage en huskestue i etterkant på at ledere benytter seg av de rettighetene de har.
Å gjøre et nummer av at Rune Gerhardsen som i årevis har vært ansatt, får lønn i tre måneder, framfor å bli pensjonist fra første dag av, handler om smålighet.
Det de nevnte politikerne har foretatt seg, er så pass vanlig at de neppe har reflektert over om de misbruker ordningen eller ikke.

Det er selvsagt mulig å lage et mer presist regleverk. Da kan man for eksempel si at den som mottar etterlønn ikke kan motta en krone fra andre arbeidsgivere, heller ikke utbytte fra selskaper en har eierandeler i, kjøregodtgjørelse, styrehonorarer osv. Det kan til og med legges inn en bestemmelse om at etterlønn bortfaller dersom en vinner i lotto eller tipping. Så slipper vi oppslaget ”grådig millioner med kommunal fallskjerm”. Videre kan en lage en regel om at de som har planer om å pensjonere seg, skal gjøre det umiddelbart. En bestemmelse om at alle som blir ansatt i en ny stilling plikter å tiltre denne umiddelbart med mindre den nye arbeidsgiverne motsetter seg det, kan også føyes inn. Endelig må det også inn en bestemmelse om at ingen skal kunne få lønn for ”å tenke seg om” dersom en har en stilling en kan begynne i og at man ikke har lov å dra til på ferie i utlandet mens en mottar etterlønn.

Ikke etikk

Tidligere samferdselsbyråd Jøran Kallmyr er nå leder av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre, og heltidspolitiker for Frp. Han får et beløp på under 10 000 kroner i måneden i etterlønn fra jobben som byråd. Beløpet utgjør mellomlegget mellom lønnen nå og sin gamle lønn. Dermed tjener han like mye nå som før.

- Jeg ser ikke noe problem med det. Jeg har ikke søkt om å få etterlønn, og mottar det kun i to måneder, forklarer han.
Hva er problemet? Han har rett på etterlønn i tre måneder. Den godtgjørelsen han får i sin nye stilling, går til fratrekk.
Dette er ikke en sak som handler om misbruk av ordninger. Det er en sak om at politikere som andre forholder seg til de reglene som gjelder. Det holder at politikere oppfører seg som folk flest.

Dette handler ikke om jus. Ingen har brutt noen regler. Politikerne har handlet helt åpenlyst og i god tro. Det handler heller ikke om etikk. For det er ikke etisk betenkelig å ta i mot det en har rett på.