Hadde retten skulle tatt stilling til hvem de mener argumenterer best for sin diagnose, Synne Sørheim og Torgeir Huseby, som går for utilregnelighet, eller Terje Tørrisen og Ragnar Aspaas som mener han er tilregnelig, ville det vært et åpent spørsmål hva retten ville landet på. Det er ikke dette retten skal ta stilling til.
Det betyr fint lite om et parti skifter ut en statsråd med mindre det er åpenbart at statsråden ikke holder mål. Magnhild Meltveit Kleppa og Lars Peder Brekk har ikke utmerket seg ved å ha gjort en dårlig jobb. Slik sett er det ikke er naturlig eller nødvendig statsrådskifte som skjedde i går.
I forbindelse med stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som ble lagt fram fredag, posisjonerer regjeringen seg for kritikk mot politiets innsats fra «22.julikommisjonen». Det som står i meldingen ble i flere medier tolket som om regjeringen ikke var fornøyd med politiets granskning av egen innsats 22.juli. Denne granskningen ble ledet av Olav Sønderland og konkluderte med at politiet ikke hadde gjort noen klare feil. De pekte på alternative valg, men kunne ikke med sikkerhet slå fast at dette hadde gitt et bedre resultat.
Bokbransjen er entydige på at de ønsker en fastprislov for bøker. De mener til og med at det haster. Kulturminister Anniken Huitfeldt er ikke sikker. Først vil hun vite mer om hvordan markedet for ebøker virker. Det har hatt en særdeles trang fødsel her i landet fordi de store forlagshusene som eier det meste av bokhandleren, ble for opptatt av å sikre bokhandlerkjedene en rolle i salg av ebøker. Slik vil det nok ikke bli på sikt, men det er lov å prøve.
Vi liker det ikke, men det er nå slik det en gang er: Når vi først har tatt et standpunkt, leter vi etter de argumenter som støtter vårt syn. De som har aksjer i en sak, kan derfor bli temmelig ubrukelige når det gjelder å lytte til hva andre sier. De vil ikke utsette seg for korrigerende informasjon. Hvis en sak har mobilisert sterke følelser, er frontene som regel enda mer låst.
Riksrevisjonen er det fremste det norske kontroll- og tilsynssamfunnet har skapt. Utviklingen er ikke til å ta feil av. Politikerne produserer stadig flere lover, forskrifter og retningslinjer. Individer og organisasjoner utstyres med stadig flere rettigheter. Den offentlige forvaltningens plikter øker. Det er stadig flere forhold saksbehandlerne må vurdere og vekte. Det fører til at saksbehandlingstiden øker og byråkratiet vokser. Politisk skjønn blir erstattet med mer detaljerte regler.
Lønnsoppgjøret er et spill der det ikke er grenser for hva partene kan få seg til å si for å unngå å bli stemplet som tapere. Noe av den samme retorikken ser vi utspille seg etter at statsminister Jens Stoltenberg har gitt beskjed om at han ville kalle sammen partene for å vurdere årets lønnsoppgjør. Det er ikke måte på hvor positive arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverne er til det. Noen har tolket dette som om statsministeren har innkalt partene på teppet. Det er nok ikke slik.
Når politikere kommer med et utspill for eksempel i form av en ny lov eller forskrift, kan en velge å snakke om bakgrunnen og hva en vil oppnå. Det er det som regel lett å få oppslutning om. De som rammes av en lov eller tiltak, er naturligvis opptatt av hvilken virkning en lov vil ha for dem. De vil ha klar beskjed. Aktørene kan gjerne gi støtte til målet, men reservere seg mot tiltaket.
Ap fikk kalde føtter. De våget ikke å pålegge alle kommuner å stenge alkoholserveringen en time tidligere enn i dag hvor en kan servere alkohol til kokken tre på natten. Ap har tidligere varslet at de ville pålegge alle å stenge kranene klokken to. Det er solid forskningsmessig belegg for at dette vil redusere alkoholbruken og den vold som følger med. Politiet har også vært tindrende klare på at det vil føre til klart mindre fyll og vold dersom alkoholserveringen blir stanset klokken to.
Er det noe de rødgrønne har snakket om i syv år, så er det å begrense lederlønningene. På dette området har de mislykkes totalt. Ikke en gang i offentlig sektor klarer en å holde igjen på økningen i lederlønningene. Det er og blir styret i en bedrift som fastsetter lønningene til toppsjefen. De bryr seg knapt om hva politikerne sier.