Statsrådsbytte i frustrasjon

Det betyr fint lite om et parti skifter ut en statsråd med mindre det er åpenbart at statsråden ikke holder mål. Magnhild Meltveit Kleppa og Lars Peder Brekk har ikke utmerket seg ved å ha gjort en dårlig jobb. Slik sett er det ikke er naturlig eller nødvendig statsrådskifte som skjedde i går.

Brekk har blitt utsatt for bøndenes vrede etter bruddet i årets jordbruksforhandlinger.  Han har fått de skyllebøttene som Jens Stoltenberg burde fått. Liv Signe Navarsete fortjener også flere svingslag fra bøndene enn Lars Peder Brekk. Det var vitterlig regjeringen som satte foten ned for hvor mye en ville tilby bøndene. Brekk argumenterte nok internt nesten til krampa tok ham for at regjeringen  burde strekke seg lenger. Brekk ble satt til å forsvare en Jens Stoltenbergs politikk som han motarbeidet internt. Men han gjorde jobben sin. Han er ikke den første som har erfart at budbringeren noen ganger blir skutt fordi budskapet han bragte med seg var utålelig.

Utfordrer til kamp

I går ble Lars Peder Brekk offisielt kåret til syndebukk for årets jordbruksoppgjør. Han ble sendt tilbake  din han kom fra, til Stortinget. Brekk ville fortsette. Det er han åpen på.  Han svelger unna skuffelsen over å ha blitt ofret, men sier samtid klart i fra at han ikke akter å tusle ut av politikken som en taper.

Det er blitt både vinter og vår siden Marit Arnstad ble lansert som en mulig motkandidat til Brekk som Sps representant til Stortinget fra Nord Trøndelag. Arnstad har ved flere anledninger latt det skinne igjennom at hun kan tenke seg en comeback i politikken. I går skjedde det. Det var  Trygve Slagsvold Vedum som tok Brekks plass, men det er Marit Arnstad som nå truer hans posisjon.. Brekk kvitterte med å si at «det kan godt hende at partiet vil tjene på en personkamp mellom meg og Arnstad» i følge Dagbladet. At en halvveis svimeslått  Senterpartiet vil tjene på en nominasjonsstrid, bør ikke Brekk gjøre seg for mange tanker om. Det motsatte kan fort skje, at en strid utmagrer partiet ytterligere. Brekk har sine tilhengere, og det er forståelig at han ikke vil vike plassen for Marit Arnstad.

For mange i Sp er det imidlertid uforståelig at ikke Brekk umiddelbart stiller seg fremst i jubelkoret over at Marit Arnstad er tilbake i politikken. Hun framstår nummeret før som en politisk frelserskikkelse for deler av partiet. NRK melder i dag at et flere av fylkeslederne mener hun bør overta som partileder når Liv Signe Navarsete finner ut at tiden er inne for å trekke seg. Men hva med Ola Borten Moe da. Han har jo vært sett på som en kronprins. Nå ser han ut til være danket ut av Marit Arnstad, og det før hun har fått lagt hodet på puten som statsråd.

Det er et parti jaget av uro og nervøsitet  som i går forsøkte å komme på offensiven ved å be to erfarne statsråder tre tilbake for å rydde plass til to partiledelsen tror vil gjøre en bedre jobb. Liv Signe Navarsete topper laget. Marit Arnstad har stjernestatus i partiet og Trygve Slagsvold Vedum er 2. nesteleder og parlamentarisk leder. Sps lag i regjeringen er nå det beste som kan oppdrives.

Høyere toll nå

To nye koster vil ikke hjelpe mye så lenge politikken er den samme. Den nye landbruksministeren,  Trygve Slagsvold Vedum, hadde knapt fått satt seg i statsrådsstolen før han ble presentert for et håndfast krav fra landets bondetopper og landbrukssamvirke om at den nye ministeren må styrke tollvernet alt i høst.  Jens Stoltenberg har alt avvist å øke tollen. Så her har den nye ministeren fått noe å bryne seg på. Han vil utvilsomt få stjernestatus om han makter å få Jens Stoltenberg til å skifte mening. Sjansen for at det skjer, er bortimot  null.

SV tror på samme måte som Sp at nye koster gjør susen i politikken. Men skiftet av partileder og nye statsråder har så lang ikke gitt målbare resultater.

Hadde Jens Stoltenberg vært at den oppfatning at nøkkelen til å øke oppslutningen blant velgerne er å skifte ut statsråder, ville han selv byttet ut noen Ap-statsråder nå. Det kan vel være han også vil foreta et skifte. Ap er også i en krise. Da vil en partileder gjerne vise handlekraft. Å endre politikken er tungt og vanskelig. Å skifte personer er fort og enkelt. Liv Signe Navarsete håper inderlig det vil hjelpe.