Diagnosene – forvirringen

Vi liker det ikke, men det er nå slik det en gang er: Når vi først har tatt et standpunkt, leter vi etter de argumenter som støtter vårt syn. De som har aksjer i en sak, kan derfor bli temmelig ubrukelige når det gjelder å lytte til hva andre sier. De vil ikke utsette seg for korrigerende informasjon. Hvis en sak har mobilisert sterke følelser, er frontene som regel enda mer låst.

Dette utspiller seg i rettssaken mot Anders Behring Breivik. En regel har gjerne ett og annet unntak. Unntaket er nestoren i norsk psykiatri, Einar Kringlen. Han han forandret mening. Først støttet han psykiaterne Torgeir Huseby og Synne Sørheim som konkluderte med at Breivik lider av paranoid schizofreni. Etter å ha observert ham to dager i retten, konkluderer han med det motsatte. Det er prisverdig at man stiller seg åpen for det en hører og ser og endrer standpunkt. Samtidig har han bidratt til å så tvil om rettspsykiaternes posisjon og kompetanse. Først støtter han en diagnose, så ender en opp på motsatt standpunkt uten å ha snakket med den det gjelder. Enda mer påfallende er det at psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malt i retten gir Breivik diagnosene Asbergers syndrom og Tourettes syndrom. Også her deles diagnosene ut ute at en har snakket med den det gjelder. Her er det så visst ikke mangel på professoral selvsikkerhet.

Rettspsykiatere har diagnostisert Behring Breivik villig vekk i snart et år. De er nærmest ustoppelig i å dele ut diagnoser. Rettspsykiaterne framstår som en gruppe som mener i vildens sky uten å ta seg bryet med å følge egne regler for å gi noen en diagnose.  

Rettspsykiatrien ligger med brukket rygg etter rundene i Oslo tingrett. Hvem har ansvaret for det? Opinionen mener det er Sørheim og Huseby. Politikere sa rett ut at deres konklusjon ikke er holdbar. Det ble opplest og vedtatt i opinionen, godt assistert at flere rettspsykiatere, at er det noen Anders Behring Breivik er, så er det strafferettslig tilregnelig.

Da Sørheim og Huseby kom med sin diagnose, ble det rett og slett ikke akseptert. De er blitt utsatt for en heksejakt i seks måneder. Reglene er slik at de ikke har lov til å uttale seg. Alle andre skal kunne slå. De skal ikke kunne slå tilbake.

Sørheim og Huseby har ikke hatt annen interesse i saken enn at de uttalt seg etter sitt beste faglige skjønn. Det er tydeligvis ingen spøk.

Rettsmedisinske kommisjon hadde ingen kritiske merknader som var så pass vesentlige at de var verd å nevne i den skriftlige rapporten. Det endte med at kommisjonen også ble «erklært utilregnelig» i opinionen og mediene. Så krevde bistandsadvokatene to nye sakkyndige til å vurdere Breivik. De fikk til og med komme med forslag til hvem det skulle være. Det kom med Terje Tørrisen og Agnar Aspaas som har tradisjon for å erklære flere tilregnelige enn Sørheim og Huseby. Det viser statistikk som nok er kjent i miljøet. Det var ikke noen bombe da de konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk. Opinionen fikk det de ville ha – og merkelig nok, det Anders Behring Breivik kjemper for.

VG og Aftenposten har for lenge siden bestemt seg for hvem de støtter. De har påtatt seg rollen å svekke de som hevder Breivik er utilregnelig. Det er blitt tydelig for alle når kommisjonen har vært i retten de siste to dagene. Inntrykket en får ved å lese VG og Aftenposten er at ekspertene i kommisjonen ikke har gjort jobben sin.

Kommisjonen behandling av Sørheim og Husebys rapport er det ikke noe å si på. Her har medlemmene først tatt stilling hver for seg og anført sine merknader, så har de vist hva de mener med og «stemme» ved innledningen til møtet, deretter har de drøftet det de har vært mest i tvil om. Da har noen vært mer kritiske til sider ved rapporten enn andre, men ingen av medlemmene synes deres merknader er av vesentlig art. Finnes det en gruppe med syv spesialister som ikke er enige om alt?  Det er så normalt som det kan få blitt.

Kommisjonen fikk problemer da de fikk en ny rapport å ta stilling til. Men det er da ikke vanskelig å forstå det de mener etter de forklaringer de har gitt i retten. Anders Behring Breivik er en løgner og en manipulator. Han tilpasser sin adferd ut i fra hva han vil oppnå. Det kan da ikke være spesielt påfallende at kommisjonen peker på svakhetene når man skal forsøke å gi diagnose til en mann som bevisst ønsker å manipulere resultatet.

Faglig sett mener kommisjonen at det er Sørheim og Huseby som har rett. Tørissen og Aspaas rapport har så store svakheter at de ikke vil godkjenne den. Det er det som er saken, man kan like det eller ikke. Og så kan man selvsagt forsøke å diskreditere kommisjonen så godt det lar seg gjøre for at retten skal legge minst mulig vekt på det de mener.