Revider Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er det fremste det norske kontroll- og tilsynssamfunnet har skapt. Utviklingen er ikke til å ta feil av. Politikerne produserer stadig flere lover, forskrifter og retningslinjer. Individer og organisasjoner utstyres med stadig flere rettigheter. Den offentlige forvaltningens plikter øker. Det er stadig flere forhold saksbehandlerne må vurdere og vekte. Det fører til at saksbehandlingstiden øker og byråkratiet vokser. Politisk skjønn blir erstattet med mer detaljerte regler. Poenget er å sikre seg at ingen unytter muligheter til å opptre i strid med forvaltningens ide og grunnleggende forpliktelse. I ytterste konsekvens handler det om å sikre seg mot korrupsjon og misbruk.

Når noe kritikkverdig oppdages, er det snakk om mer detaljerte lover, mer tilsyn og mer rapportering. Dette har ballet voldsomt på seg de siste ti, tjue årene. Veksten i kontroll- og tilsynsbransjen er enorm.

Pengerevisjon

Tidligere konsentrerte Riksrevisjonen seg om at de offentlige regnskapene var riktige. Siden har de fått oppgaven å sjekke at bruken av pengene er i samsvar med lover og forskrifter. De driver altså forvaltningsrevisjon, ikke bare «pengerevisjon» i følge loven om Riksrevisjonen som ble revidert i 2004. Og mer enn det. Riksrevisjonen oppfatter det slik at de har fått i oppdrag å revidere politikken også. De skal sjekke om bevilgninger er i praksis fører til det som var poenget med bevilgningen, om det Stortinget har bestemt er gjennomført og om det politikerne har sagt skal skje faktisk skjer.

Riksrevisor Jørgen Kosmo har svingt pisken over de fleste. Han legger aldri fingere imellom. Det virker som han har gjør det med en viss fryd. Kosmo kan snakke i titler. Han er kvalifisert for en jobb på desken i VG. Kosmos frimodighet irriterer flere av de som blir utsatt for kritikken. Kosmo forenkler for å nå ut til folket med budskapet om det som etter deres mening ikke holder mål. Han sier til Aftenposten at han «kanskje er litt for folkelig».

Riksrevisjonen er gull verd for opposisjonen på Stortinget. Som en kunne forvente, avviser de borgerliges representanter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kritikken mot Riksrevisjonen. De driver jo i samme bransje. Komiteens leder, Anders Anundsen, seier det er rom for forbedringer, men at hovedbildet er at Riksrevisjonen fungerer bra. Per Kristian Foss (H) er enig og ser ingen behov for endringer. Han mener ikke Riksrevisjonen er opptatt av småfeil.

– Lover og regler for statlig saksbehandling er der for å følges. Åpenhet og sporbarhet i alle forvaltning er helt avgjørende for å unngå korrupsjon, sier Foss til Aftenposten.

Den kritikk mot Riksrevisjonen som har dukket opp denne uken, startet med en Civita-rapport utarbeidet av Morten Kinander som er filosof og jurist. Han mener Riksrevisjonen opptrer med en for stor sikkerhet der det ikke er sikkert hva en måler, at de tiltar seg en synserrolle, er for opptatt av mindre avvik, har for stort detaljfokus og ikke forstår at politikk ikke kan revideres på samme måte som regnskaper.

Det feilfrie samfunn

Tidligere UDI-sjef Ida Børresen sier til Aftenposten at det revisjonen tar mye tid og at utbyttet er lite. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Riksrevisjonen mangler fagkunnskap for å kunne foreta den typen omfattende forvaltningsrevisjon som de går i gang med. Tidligere ekspedisjonssjef Martin Skancke mener Riksrevisjonen driver revisjon uten at kriteriene er klare. Tore Eriksen, OECD-ambassadør og 12 år som øverste sjef i Finansdepartementet, mener det er uklart hvilke kriterier en blir revidert etter. Tidligere statsråd Erik Solheim mener fokuset på detaljer er for stort, at kritikken blåses opp i mediene og skaper en illusjon om det feilfrie samfunn.

På denne bakgrunn er det påfallende at Anders Anundsen og Per Kristian Foss er såre fornøyd med Riksrevisjonen. Det virker temmelig åpenbart at Riksrevisjonens rolle er uklar. Det er behov for at uavhengige fagfolk går Riksrevisjonen etter i sømmene og peker på hva som kan gjøres for at Riksrevisjonen  skal fungere som tiltenkt. 

Utvalget bør beskrive utviklingen av det norske kontroll- og tilsynssamfunnet og vurdere om resultatet står i forhold til kostnaden. 

De må også presisere Riksrevisjonens mandat slik at det ikke gir grunnlag for å tilta seg en synserrolle. De må videre vurdere hva det må bety at saksbehandlere i Riksrevisjonen ikke har den spisskompetanse som et fagdepartement besitter. Riksrevisjonen blir lett for enøyde med de forvaltningsbrillen de går rundt med. Trond Giske sa tydelig fra da han fikk kritikk for utviklingen i Norsk Tipping. Dette er et godt eksempel på at Riksrevisjonens perspektiver blir for snevre og konklusjonen for kontante.