Om Per Ditlev-Simonsen forsto selv at han var i ferd med å tilføre Høyre utålelige skader eller om han fikk beskjed av sine egne om å trekke seg, er ikke godt å vite. Hans dømmekraft har ikke vært helt på høyden de siste dagene. Det viste han for alvor mandag da han skulle bidra til å legge saken død, men sørget for at temperaturen steg ytterligere ved å anklage sine kones tidligere ektefeller for trusler.
Sommerens strid om opsjoner har pisket opp stemningen mot Hydro-ledelsen. Det var ikke annet å vente enn av selskapets kommunikasjonsdirektør, Cecilie Ditlev-Simonsen, ville få en bøtte dritt fra sine egne etter å ha blitt avslørt som skattesnyter. I går fikk vi fra fagforeningshold høre at hun bidrar til å ødelegge Hydro fordi hun har fått en lønnet velferdspermisjon for å ordne opp i skattesnyteriet sitt. I dag kan vi lese i diverse medier om hva slags fryktelige verdier Eivind Reiten og Cecilie Ditlev-Simonsen formidler. Hydro står for grådighet og synes skattesnyteri er ok.
Det går som Erna Solberg fryktet, Per Ditlev-Simonsen er blitt Høyres hovedsak i valgkampen. Da Jens Stoltenberg møtte Siv Jensen til debatt i NRK i går, fremholdt han at det virket som om Høyre og Frp ikke tok skattesnyteri så nøye. Det avviste selvsagt Jensen, men når Frp ikke stiller seg bak kravet om at Per Ditlev-Simonsen må trekke seg som ordfører, har Stoltenberg et overtak.
Når en mann på 67 år som har levd i årtier av å nyte tillit og respekt, over natten nærmest blir gjort til en halvkriminell av enkelte, er det forståelig at man sliter med å forholde seg både til selvbilde, mediebilde og virkelighetsbildet. Per Ditlev-Simonsen har lovet å gi en fyllestgjørende forklaring til ledelsen i Oslo kommune i dag. Han kjemper nå en kamp for sin ære, men han kjemper med ryggen mot veggen, trengt inne i et hjørne. Det kan bli verre enn det nå er hvis han ikke selv skjærer igjennom i dag og trekker seg av hensyn til partiet.
Å lansere nye løsninger og fremme alternative forslag har en egenverdi, fordi det tvinger fram en debatt om mål og motiver. Dvask enighet sover vi av. Politisk korrekthet blir etter hvert temmelig uinteressant.
Frp skal ha honnør for at de våger å være annerledes. De fremstår ikke bare som et "bruke mer penger" parti. De vil gi folk muligheter for å omprioritere pengebruken.
I dag kan Dagbladet fortelle at ambulansefolkene som lot Ali Farah ligge ikke angrer.
- Det får være grenser for hva vi skal finne oss i. Han virket ruset på stoff og de nektet å finne seg i at han hadde tisset på seg.
Dette skal de ha forklart under den interne granskingen som skal oversendes Helsetilsynet i Oslo.
Fram til 2001 var Jens P. Heyerdahl sjef for Orkla, landets største privateide industriselskap. I løpet av de vel 20 årene han ledet selskapet, økte omsetningen fra 300 millioner til 45 milliarder. Orklas eiere klaget ikke på utbytte. Det var administrasjonen som hadde styringen med selskapet. Da toneangivende eiere krevde større innflytelse, endte det etter noen års strid med at Heyerdahl måtte trekke seg. Heyerdahl forsvarte det Orkla han hadde bygget opp med nebb og klør. Han ville ikke selge unna, han ville bygge videre.
Det var et meget severdig intervju NRK laget med Märtha Louise i helgen. De spørsmålene som burde stilles, ble stilt, og hun svarte rimelig greit for seg. Märtha Louise er ikke professor i teologi eller religionshistorie, ikke er hun samfunnsviter, heller ikke historiker med det europeiske kongehus som spesiale, og hun har ikke grunnfag i medievitenskap en gang. Hun er fysioterapeut, forfatter og enhver kunne se at hun har en usedvanlig evne til å formidle. Hun ble sykemeldt i to uker av mediekjøret mot henne og hennes "engleskole ".
Statsminister Jens Stoltenberg mener det å være toppleder i selskaper der staten er en stor eier, er et tillitsverv.
- Hvis motivasjonen er å tjene mest mulig på egne vegne, da er det nok andre jobber som er bedre egnet enn å være toppleder i statseide selskaper, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.
Han tror ikke det blir vanskeligere å rekruttere dyktige ledere til selskaper der staten er storeier, selv om lønnsnivået blir lavere enn i privateide bedrifter.
Frp har ord på seg for å være et uansvarlig parti. De skyldes eks-partileder, Carl I. Hagen som er kjent for å hoppe som haren i en populistisk jakt på å skaffe seg velgeroppslutning. Kravet om å bruke mer oljepenger og kontroversielle standpunkter, for eksempel innvandrerspørsmål, er de andre grunnene til partiet anklages for uansvarlighet.
Men noe er i ferd med å skje med partiet under Siv Jensens ledelse. Det virker som om hun legger mer vekt enn Carl I. Hagen på å opptre konsekvent, prinsipielt og forutsigbar. Slik framstår hun som mer ansvarlig enn Carl I Hagen.