Stoltenbergs kutt i sjefslønningene

Statsminister Jens Stoltenberg mener det å være toppleder i selskaper der staten er en stor eier, er et tillitsverv.

- Hvis motivasjonen er å tjene mest mulig på egne vegne, da er det nok andre jobber som er bedre egnet enn å være toppleder i statseide selskaper, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

Han tror ikke det blir vanskeligere å rekruttere dyktige ledere til selskaper der staten er storeier, selv om lønnsnivået blir lavere enn i privateide bedrifter.

Det er knapt noen i styrene eller toppledere i disse selskapene som ser det på denne måten. Administrerende direktør i Cermaq, Geir Isachsen, sier begrepet "tillitsverv" gir "litt feile assosiasjoner".

Investor og tidligere NHO-president, Jens Ulltveit- Moe sier til NRK at dette forhåpentligvis bare er et valgkamputspill. Han mener man er nødt til å betale markedslønn for å få tak i de beste lederne og at det vil øke verdiskapingen.

Vi tror Jens Stoltenberg mener det han sier. "Tillitsverv" er riktignok ikke et brukbart begrep, fordi det er hentet fra politikken og i organisasjonslivet der noen blir valgt for å representere en gruppe. Dette er et fremmed begrep i alle næringslivssammenheng.

Stoltenberg er klar på at sjefene i Statoil. Hydro, Cermaq, Telenor og Yara, for å nevne de mest omtalte, for fremtiden må regne med å tjene mindre enn om de var toppsjefer hos Kjell Inge Røkke, i Orkla eller i andre større børsnoterte selskaper.

Hvis dette blir resultatet, har de rødgrønne maktet å synliggjøre at de står for noe annet enn de borgerlige i sin eierskapspolitikk. Men det vil stå en del sverdslag før dette blir resultatet.

Torsdag kunne Dagbladet fortell at to av styremedlemmene i Hydro ønsker omkamp om opsjonene. Kurt Anker Nielsen og Håkan Mogren mener opsjoner er en utmerket måte å belønne ledere på når de skaper gode resultater. Slikt blir det definitivt ikke i Hydro fremover.

Lederrekrutterer Knut Hauge mener den faste lønnen kommer til øke når man fratar lederen muligheten for opsjoner.

Han har et poeng. Etter at opsjonene i Hydro forsvant, fikk Eivind Reiten en lønnsøkning på 20 prosent. Styret i Hydro tenker altså helt annerledes enn Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg kan ha rett når det gjelder Eivind Reiten og Helge Lund. De har begge bakgrunn fra politikken og fremstår som nøkterne ledere. Lønnen er neppe avgjørende for dem. Helge Lund kan helt sikkert få seg en jobb der han er sikret en del millioner mer enn han i dag får i Statoil. Å lede Statoil er imidlertid mer spennende.

Staten klarer nok å skaffe seg gode toppsjefer om det strammes inn på opsjonene. Men hvis det skjer at de store selskapene der staten har en betydelig eierandel, mister nøkkelpersoner eller får problemer med å rekruttere nye, fordi man ikke kan tilby god nok lønn, da vil styrene i disse selskapene si ifra.

Hvis regjeringen nå starter et kjør for å få ledere til å si fra seg inngått opsjonsavtaler og tar til å henge over ryggene på styrene når lederlønningene skal fastsettes, vil en del private aksjonærer si takk for seg.

I stor bedrifter er man opptatt av å skaffe seg de beste og betale markedslønn. Det er den eneste måten å sikre seg gode resultater på, som Jens Ulltveit-Moe sier. Det kommer ikke til å skje at styrer og private aksjonærer kommer til å sitt stille å se på at selskaper de har eierinteresser i hemmes av statens lønnspolicy.

Det er nødvendig å føre en debatt om avlønning av toppledere. Bonuser bør erstatte opsjoner.

Opsjoner i den størrelsesorden som er gitt i Hydro og Telenor har for liten sammenheng med den innsatsen ledelsen har gjort. Opsjonene ble ganske enkelt for store. Bonuser treffer bedre.